Prunus serrula

5-7 m høyt, løvfellende, tettgreinet, flerstammet tre/busk med en bred krone og hårete, rødbrune skudd. Stammen og eldre greiner har en glatt, skinnende mahogyrød til gulbrun bark med smale bånd av korkporer (lenticeller). Etter hvert ruller barken seg sammen og faller av i strimler. Barken ligner barken hos bjørk (Betula).

Mørkegrønne, lansettformete, 4-10 cm lange og 3 cm brede, tilspissete, dobbelt sagtannete blad med en filthåret underside.

Blomstrer sparsomt med hvite, nikkende, 2-3 cm brede blomster på 4 cm lange stilker. Blomstring skjer i mai samtidig med at løvet spretter. Små røde steinfrukter i juli-august.

Vekstkrav og klimasone

Neverkirsebær trives best i dyp, jevnt fuktig, men godt drenert, næringsrik, kalkholdig moldjord på en solrik, varm vokseplass. Tåler bymiljø. Viktig tre for bier, med tanke på pollen og nektar.

Prunus serrula tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder 

Neverkirsebær er et vakkert frittstående tre som plantes i hager og parker. Anbefalt planteavstand i gruppe er 5-8 m.

Allergi- og giftfare

Prunus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere utendørs. Men den sterke duften av blomstene kan skape problemer for astmatikere og personer med duftoverfølsomhet. De svarte fruktene er ufarlige å spise, men frøene i kjernene er giftige, liksom resten av planten.

Beskjæring

Neverkirsebær tåler godt beskjæring. Villskudd som kommer fra under podestedet må rives av etter hvert – enten tidlig vår eller i august.

Formering

Neverkirsebær formeres med poding. Treet podes på grunnstammer av søtkirsebær (Prunus avium).