Spesielle kvaliteter:
Planter av krypfuru er nøysomme og svært vinterherdige. En utfordring er at variasjonen i frøplantepartiene på markedet er for stor, og plantene kan ikke formeres økonomisk med vegetative metoder. Frøkilden Sauherad er et forsøk på ved to generasjoners fenotypisk utvalg å forbedre plantekvaliteten sammenliknet med handelsfrø. Krypfuru blir først og fremst brukt til masseplanting i skråninger og andre steder hvor jordbunnsforhold og vanntilgang er en utfordring.
Botanisk beskrivelse:
Furuslekta (Pinus) hører til under familien Pinoideae i furufamilien (Pinaceae) og omfatter om lag 110 arter av alltidgrønne, sambo, konglebærende trær eller er. Artene forekommer på den nordlige halvkule, i tropiske områder særlig i fjellene. Greinene sitter i kranser, og sidegreiner oppoverlangs årsskuddet forekommer bare hos enkelte arter. Slekta blir ofte delt i tre under slekter. furu blir da ført til under slekta Pinus, som blant annet er kjennetegnet ved hardt trevirke og kortskudd som vanligvis bare har to nåleblader. Arten P. mugo blir en opptil 6 m høy med opprette greiner, men like vanlig er lave former med liggende greiner. En typisk P. m. ssp. pumílio skal ha tett vekst og bare bli om lag 1 m høy, men opptil 3 m bred. Stammebarken er gråbrun.
Naturlig utbredelse:
under arten finnes viltvoksende i Alpene øst for Sveits og fra Karpatene i nord til fjellområdene på Balkan i sør. Den blir regnet som naturalisert enkelte steder her i landet.
Vokseplass:
furu trives godt på tørre, karrige, godt drenerte steder. Der blir veksten noe redusert, og dermed holder plantene seg mer kompakte. Arten har et svært grunt rotsystem og trives godt på berggrunn. Den er vindsterk og tåler saltholdig havvind bedre enn de fleste andre planteslag. Alle furuarter er lyselskende, og vi bør plante dem fullt soleksponert. Jorda bør være nøytral eller ha lav pH-verdi.
Bruksområde:
furu har vært en av de vanligst omsatte landskapsplantene her i landet. Den ble særlig populær til masseplanting i skråninger. Fra den siste halvdelen av 1900-tallet fikk den kan hende en for stor plass i hager og grøntanlegg. Det skyldes at plantene er relativt billige å produsere, men også at de er særlig nøysomme og vinterherdige. Krypfuru kan nyttes som markdekker dersom en sørger for årlig pinsering. Den kan nyttes til masseplanting, men også i mindre barplantegrupper eller solitært.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Krypfuru er svært vinterherdig, og planter av frøkilden kan plantes til sone 8.
Skjøtsel:
Uten stell blir furuplanter ofte grove og strantete. Vi kan holde krypfuru lav ved årviss skjæring eller pinsering, men dette må utføres tidlig i den perioden langskuddene strekker seg. Da har knoppene som sitter mellom nålene på kortskuddet fortsatt evnen til å utvikle seg til langskuddsanlegg. Ved pinsering av langskuddene i strekkingsperioden i mai-juni tvinger vi plantene til å danne anlegg til nye langskudd som bryter følgende år, og dermed får vi tettere greinkranser enn vi ellers ville fått. furu bryter ikke med nye skudd fra gammel ved. Kraftig tilbakeskjæring av større planter vil derfor ødelegge plantingene.
Opprinnelse:
Den store variasjonen innen frøformert furu kan være et problem, fordi innkjøpte planter ofte oppfører seg annerledes enn hageeierne forventer, særlig når plantene ikke blir fulgt opp med årlig pinsering. De beste frøkildene sies å være hentet fra 3500-4000 m o.h. i Sør-Tirol, men disse kan være vanskelig tilgjengelige i markedet. I 1979 ble 200 planter med typisk krypfurukarakter valgt ut i et felt ved Reiersøl skogplanteskole. Disse ble plantet på Gartnerhallens eliteplantestasjon Sauherad sammen med 200 planter fra andre kilder. Omkring 1990 foretok Eliteplantestasjonen i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) en høsting av frø fra de 28 fenotypisk beste av disse morplantene. De resulterende halvsøskenfamiliene ble kartlagt ved UMB, og de fire morindividene som pekte seg ut fenotypisk, ble podet og satt sammen til frøkilden som nå kalles Sauherad. I 2002 etablerte UMB sammen med E-plant Norge AL en testplanting der planter av frøkilden Sauherad blir sammenliknet med avkom fra det første utvalget på Eliteplantestasjonen, samt importert handelsfrø. Formålet er å se om en har oppnådd en forbedring og hvor stor forbedring en eventuelt kan oppnå ved et slikt togenerasjonsutvalg i furu. Feltene i Grimstad og på UMB er pr. dato ikke sluttvurdert. Frøkilden kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2006.
Formerings- og produksjonsmåte:
Krypfuru blir formert med frø. Salgsplanter blir hovedsakelig produsert i kar. Bare eventuelle store størrelser blir produsert på friland og omsatt som klumpplanter.
Dicks vei 12
1366 Lysaker
