Juniperus communis SONDRE®E

Spesielle kvaliteter:

Teppedannende einer med blåliggrønt bar. Kultivaren har greiner som vokser horisontalt og blir ikke over20 cm høy.

Botanisk beskrivelse:

Einerslekta (Juníperus) tilhører sypressfamilien (Cupressáceae) og omfatter 45-60 arter av alltidgrønne, konglebærende lignoser på den nordlige halvkule, samt til 20°S i Øst-Afrika. Arten J. commúnis er sirkumpolar, med minst tre under arter og stor variasjon i vekstform – fra énstammete, opptil 20 m høye trær til krypende dvergplanter. Einer er det eneste bartreet som finnes viltvoksende både i Europa, Nord-Afrika, Asia og Nord-Amerika, og arten er den eneste barplanten i den opprinnelige floraen på Grønland og Island. Arten blir delt i flere under arter, men mellomformer er vanlige. Hos oss finner vi J. commúnis ssp. commúnis – vanlig einer, opp til skoggrensen, som en eller et lite tre. J. commúnis ssp. alpína – fjelleiner, finnes i fjellet og nordoveri landet, som lave, opprette eller krypende er. Kultivaren hører til under arten vanlig einer og blir en om lag 20 cm høy markdekkende plante.

Barken er rødlig brun og flakner av. Hos eldre planter kan barken være furet og grå. Kvisten er brunlig, mens årsskuddet er grønt. Det er trekantet av en nedløpende kjøl fra hvert blad. Bladene sitter tre i hver krans og dekker ikke skuddet. Hos vanlig einer er disse 10-20 mm lange, rette, sprikende og spisse med et forholdsvis smalt, lyst spalteåpningsbånd på oversiden. De er grønne på under siden.

Einerplanter er normalt særbo, men sambo individer finnes. Kultivaren er en hannplante. Hannblomsterstandene er runde, gule og sitter som regel i bladhjørnene på siden av kvisten, sjeldnere endestilt.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivaren blir formert med stiklinger og produseres som karplante.

Høyde fullvokst (ca.): 20 cm

Bredde fullvokst (ca.): 2-3 m

Planteavstand: 1-2 m

År fullvokst (ca.): 8-10

Proveniens/Herkomst: Kultivaren har opphav i skjærgården utenfor Nøtterøy i Vestfold.

Opprinnelse:

Den rike formvariasjonen vi finner i viltvoksende einer, har ført til utvalg av et stort antall ulike kultivarer fra norsk natur. Morplanten ble funnet av Jan Eirik Sanda i et viltvoksende bestand. Kultivaren blir oppformert og produsert i Sanda planteskole.

Naturlig utbredelse:

Einer finnes viltvoksende her i landet opp til 1840 moh. Under arten er vanlig opp til skoggrensen hos oss, men langs kysten har plantene karaktertrekk som minner om fjelleiner, blant annet kortere, innbøyde nåler.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Kultivaren har greid seg bra på Lifjell (om lag 750 moh) i 12 år, men selv naturlig forekommende einer kan få klimaskader enkelte harde vintre. Vanlig einer regnes generelt for å være herdig til sone 6-7.

Blomsterfarge: Gul (dersom det er en hannklon)

Blomstringstid: Mai (Sen vår: Sent april til slutten av mai)

Fruktfarge og -tid: Blå, høst annet år etter blomstring (dersom det er en hunnklon)

Bruksområde:

Markdekke (Bunndekkende, felt, Hage, Skråning, Veianlegg, Kyst, Takhage)

Krav til vokseplass og jordkvalitet:

Plantene krever lite kalk i jorda, det vil si lav pH, er generelt lite næringskrevende og vokser på tørre, solrike steder med lett drenert jord. God næringstilgang gir best blålig barfarge.

Toleranse skygge: Sensitiv

Toleranse tørke: Tolerant

Toleranse vann: Sensitiv

Toleranse salt: Luft (kyst)

Sykdommer og skadedyr:

Einer er lite utsatt for angrep av insekter og annet småkryp. Noen kultivarer får så tett barmasse at de er utsatt for angrep av ulike bladsopper. Einer er vertplante for ulike rustsopper som har tvungen vertveksling med arter i Maloídeae i Rosáceae. Særlig kjent er hagtornrust (Gymnosporángium clavariifórme) og eplerust (G. tremelloídes). Skaden blir ofte størst på representanten for Maloídeae, og ved sterke angrep bør en vurdere om én av vertplanteartene bør fjernes.

Andre forhold av betydning for bruk:

Einer har en viktig plass i norsk tradisjon og kultur, men bruksområde varierer med vokseform. Opprettvoksende planter har blant mye annet vært brukt til gjerdestolper og huskledning, mens andre former av einer også har vært brukt til brensel, dekorasjoner, ølbrygging, matlaging og medisin. Veden er hard og lite utsatt for råte. Hannplanter av einer produserer store mengder pollen, men dette forårsaker normalt ingen allergiske reaksjoner. Personer som er følsomme for sterk lukt, kan imidlertid reagere på einer brukt til dekorasjoner innendørs.

Skjøtsel:

Einer har sjelden behov for beskjæring. Etter eventuell vinterskade eller soppangrep kan det være behov for å fjerne døde skudd og greiner.