Hedlundia hybrida fk Harstad E (Sorbus hybrida)

Spesielle kvaliteter:

Frøkilden gir et middels høyt, løvfellende, ofte flerstammet tre med bred krone. Rødbrune greiner, hvite duftende blomster og røde frukter. Ett nøysomt og vindsterkt tre.

Velegnet til frittstående i hager og parker, le og hekk. Det tåler både bymiljø, sjøsprøyt og vind. Treet kan bli 4-12 m høyt.

Klimasone: H7.

Frøkilden er velegnet til leplanting, men også til bruk som frittstående tre og i trerekker. Prydverdien ligger i hvite blomster i månedsskiftet mai/juni og lysende røde frukter utoverhøsten. Sammenliknet med andre asalslag er rognasal lite utsatt for angrep av skurv.

Botanisk beskrivelse:

Asalslekta (Sorbus) tilhører rosefamilien (Rosaceae) under familie Maloideae og omfatter om lag 100 arter av opptil 20 m høye, løvfellende trær og er på den nordlige halvkule. Her i landet finner vi 12 viltvoksende arter, hvorav halvparten regnes som endemiske, det vil si at de ikke finnes viltvoksende andre steder i verden. Rognasal (S. hybrida L.) tilhører under slekta Aria – asal og blir oppfattet som en tetraploid krysning mellom småasal (S. arranensis) og rogn (S. aucuparia), trolig med to kromosomsett fra hver art. Trærne blir 4-12 m høye, ofte flerstammet og får etter hvert bred krone.

Vinterkvisten er rødbrun med små, lyse korkporer. Overhuden flasser ofte av, og margen er tett, rund og lyst gulbrun. Vinterknoppene er høye, rødbrune og ofte langhåret, og knoppskjellene er få og ligger taklagt. Endeknoppen er som regel større enn sideknoppene, som er under 10 mm lange og sitter tiltrykt kvisten. Bladfoten er ikke markert. Unge skudd og bladskaft er filthåret. Ørebladene på årsskudd er smale, nesten linjeformet og nærmest uten tenner. De faller tidlig av. Bladene sitter skruestilt. De er 7-10 cm lange, eggformet eller smalt eggformet med bredt avrundet spiss. De har 8-10 nervepar, lappet og grovtannet rand, og oftest 1-2 par frie småblader. Bladene har blåliggrønn overside og gråhvit til grågul håring på under siden.

Middeltidspunkt for begynnende blomstring i Ås er månedsskiftet mai/juni, og blomstringen varer i 12-15 døgn. Blomsterstanden er en endestilte halvskjerm. Den er dunhåret, tett og 6-10 cm bred. De tokjønnete, hvite blomstene har fem begerblader, fem kronblader, 15-20 pollenblader, to til fem mer eller mindre sammenvokste fruktblader og samme antall grifler som er frie eller sammenvokste ved grunnen. Blomstene har sterk lukt, noe som skyldes at de skiller ut stoffet trimetylamin – et lokkemiddel for bestøvende biller og blomsterfluer. Fruktene er 10-12 mm lange, runde, røde bærepler med få fordypninger i skallet og sur smak. Hvert bæreple har to til fem tynnveggete rom, hvert med 1-2 frø. Frøsettingen er apomiktisk, det vil si at avkommet blir likt morindividet.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i de nordvestlige delene av Europa. Her i landet finner vi den på Østlandet nord til Brandbu, opp til 600 moh. og langs kysten til Bodø og ytre deler av Lofoten.

Vokseplass:

Rognasal vokser i naturen ofte på tørre steder i skogkant, krattskog eller på berg. Plantene er svært tolerante med hensyn til jordas surhetsgrad. Jorda bør imidlertid ikke være for tung. Voksestedet bør være godt drenert.

Bruksområde:

Rognasal nyttes først og fremst som små til middels høye trær, men arten kan også nyttes til lehegn eller Klippet hekk. Arten og de utvalgte frøkildene er mindre utsatt for angrep av skurv enn S. intermedia, og denne egenskapen er særlig viktig i kyststrøk. Dessuten er fruktsettingen hos frøkilden mer årviss, og fruktene er mer lysende røde.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Asalarter er sterke mot vind og får ofte karakteristisk, vindpåvirket kroneform. Trærne har gjerne et rotsystem som går dypt og sikrer god forankring. Rognasal regnes som vinterherdig til sone 7.

Skjøtsel:

Rognasal tåler skjæring og kronetynning godt. Arter av rogn og asal regnes som nokså næringskrevende. Ved mangelfull tilgang på vann og næring blir plantene stresset til å sette høye mengder blomster og frukter. Det kan lett føre til at den vegetative veksten stagnerer. God skjøtsel og jevnlig tilførsel av nitrogen og andre viktige plantenæringsstoffer vil motvirke tendensen til stagnasjon.

Sykdommer og skadedyr:

Frøkilden er valgt ut blant annet på grunn av at den er sterk mot angrep av skurv. Asalartene er ikke spesielt utsatt for andre skadegjørere.

Opprinnelse:

Rognasal er en svært formrik art, og plantene fra Vestlandet og nordoverer ofte nokså forskjellig fra planter på Østlandet. Arten ble i tidligere tid nyttet som grunnstamme til pære, særlig i Sogn og Hardanger. Noen forekomster her i landet kan derfor være forvillete grunnstammer med genetisk opphav i andre deler av Europa. Frøkilden har sitt opphav i Gloppen i Nordfjord. I perioden 1982-89 ble seks frøkildefamilier av rognasal sammenliknet med hensyn til faktorer som vekst, utseende, tidspunkt for knoppbryting om våren, fruktsetting og skurvresistens. I en samlet vurdering kom frøkilden Nordfjord best ut, selv om forskjellene var små. En svakhet ved frøkilden er at den har større tendens til å sette flere stammer og skudd ut fra stammen enn de øvrige frøkildene i sammenlikningen. Men den har lysere rød fruktfarge og bærer tidlig og rikt.

Formerings- og produksjonsmåte:

Rognasal blir formert med frø. Tørre frø krever ofte en kombinasjon av varmebehandling og etterfølgende kjøling før de spirer. Ungplanter omsettes i konteinere. Trær blir vanligvis omsatt i konteiner eller som klumpplanter.

Innspill til vurdering av potensial for spredning:

Arten regnes som viltvoksende her i landet. Opphavet til flere av forekomstene kan være innførte grunnstammer til fruktdyrking. Frøene blir spredd av fugler som spiser fruktene.