Fraxinus excelsior fk Frosta

25-30 m høyt, løvfellende tre med senkerot, bred krone, oppoverbøyde greiner og et enormt rotnett. Lysegrå stammebark, og grå, glatte smågreiner med motsatte, svarte vinterknopper. Store bladarr med tydelige karstrenger. Levealder: 250-300 år, med full størrelse etter ca. 80 år.

Store, sammensatte, ulikefinnete blad, hvor hvert blad består av 7-11 par avlange, fint sagtannete, tilspissete, 5-10 cm lange småblad, foruten et endesmåblad. Gule høstfarger. Ask får lauvet sent om våren og feller lauvet tidlig om høsten (like etter første frostnatt).

Ask blomstrer på bar kvist (før løvet kommer), med små, mørke fiolette blomster i en stor sammensatt kvast i april-mai. Sambu. Frukta er ei 3-4 cm lang nøtt med gulbrun vinge og ett frø. Fruktene henger på lenge utover vinteren.

Vekstkrav og klimasone

Ask er et nøysomt og svært vindsterkt tre som trives best på dyp, porøs, næringsrik og kalkrik jord med god fuktighet, helst i lyse omgivelser. Men den vokser også bra på nylig blottlagt jord. Treet danner selv god moldjord, da bladene lett formoldes. Mistrives på tett, sammenpakket jord. Treet tåler forurensning og sjøsalt, men den får ofte kreft i kyststrøk i Sør-Norge.

Ask tilrås plantet til klimasone H6 i innlandet og H7 ved kysten.

Bruksområder

Ask er et vanlig park- og landskapstre, som også brukes som tuntre og i alléer langs gårdsveier, mest i utsatte klimatiske strøk. Planteavstand varierer fra 5-10 m. Treet anbefales også til veganlegg i en avstand av minst 4 m fra vegbanen og planteavstand, 3-5 m.

Ask er aktuell som masseplante, siden den tåler å plantes som barrotplante. Flytting går ganske bra. Siden den har et hjerterotsystem med senkerøtter, kan den være et godt erosjonsvern for ustabile masser. Eldre trær får en del tørr kvist og enkelte blir hule.

I Norge er ask viltvoksende i edellauvskog og i sumpjord på god moldjord i lavlandet nordover til Frosta i Trøndelag og til Ringsaker i Hedmark. Den er vanlig plantet langs kysten til og med Nordland.

Allergifare

Fraxinus er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Pollen fra ask fremkaller sjelden allergi. Men personer med allergi mot olivenpollen, bør unngå blomstrende asketrær. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Sykdommer

I de senere år har soppsykdommen askeskuddsyke (Chalara fraxinea) spredt seg til asketrær i store deler av Norge. Bladene infiseres og gradvis drepes og faller av. Store trær kan holde seg i live i mange år, men unge småtrær, kan dø i løpet av et par år. Siden ingen kjemiske midler kan bekjempe soppen, satses det derfor på foredling og utvalg av trær som viser resistens. Artsdatabanken har rødlistet ask siden et så stort antall trær har dødd i Norge.

Askebladveps kan snauspise treet for blader, men treet dør ikke av skadene.

Beskjæring

Ask har god evne til sårheling, og derfor kan store greiner sages bort om det er ønskelig. Men treet tåler ikke sterk beskjæring så godt når det blir eldre. Beste tidspunkt for beskjæring er sent på vinteren eller tidlig vår.