Spesielle kvaliteter:
Kultivaren er en tettvokst med gule blomster om våren. Praktgull er det tidligste, mest blomsterrike og fargesterke innslaget under vårblomstringen i nordområdene i Europa, og kultivaren kan danne et gult markdekke i april/mai.
Botanisk beskrivelse:
Gullslekta (Forsýthia) tilhører familien Oleáceae og omfatter 5-6 arter av løvfellende er i Øst-Asia og én i Mellom-Europa (Albania). Veksten er opprett hos unge planter, men ene blir etter hvert brede og noe uryddige. Hybriden F. x intermédia er en opptil tre m høy, riktblomstrende med både opprette og nokså sprikende, utoverliggende greiner som slår røtter ved jordkontakt. Kultivaren F. x intermédia ‘Nana’ er tettvokst og lav. En 20 år gammel plante skal ifølge amerikanske beskrivelser bare være 1,5 m høy og om lag 2,5 m bred.
Vinterkvisten hos gull er olivengul til gulbrun, kantet til rund og har mange vorteaktige korkporer. Margen er lamellert mellom bladfestene (nodiene) og tett ved nodiene. Bladarret er nærmest trekantet, sjelden smalt og med én karstreng. Det finnes ofte to lange, nedløpende striper fra bladarrets øvre kant. Knoppene er utstående, smale og sittende eller sitter på korte skaft. Bladene sitter korsvis motstilt. De er 8-12 cm lange, egg- til lansettformete, tannete og vanligvis enkle, men ofte tredelte på kraftige skudd. Hvert blad har kort skaft, er uten behåring og svakt tannet. Øreblader mangler. Høstfargen er gul.
Blomsterknoppene blir dannet på ettersommeren og overvintrer godt synlig. Fra januar-februar er de ute av sin fysiologiske hvile og i stand til å blomstre når temperaturen blir tilstrekkelig høy. (Kvister kan tas inn til driving.) Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 5. mai (19.4.-14.5.), om lag ti dager før løvsprett. Blomstene er gule og sitter enkeltvis eller to til fire sammen i knippe. De blomstrer før løvsprett fra toårige eller eldre greiner og sideskudd. Begeret er grønt, firelappet og like langt til om lag halvparten så langt som kronrøret, mens krona er dypt innskåret med fire tilbakebøyde og ofte vridde fliker som er sammenvokst med kronrøret ved grunnen. Hver blomst har to pollenblader, grifler av ulik lengde (heterostyli) og et forgreinet arr. Fruktene er treaktige, noe oppblåste, torommete kapsler med mange vingete frø. Frøspredningen foregår med vind overkorte avstander.
Formerings- og produksjonsmåte:
Kultivarer av gull blir vanligvis formert med halvmodne stiklinger på forsommeren eller med kviststiklinger om våren. De blir produsert som konteinerplanter.
Høyde fullt utvokst (ca.): 1,5 m (amerikansk kilde)
Bredde fullt utvokst (ca.): 2,5 m (amerikansk kilde)
Planteavstand: 1-3 m
År fullvokst (ca.): 10 år
Proveniens/ Herkomst: Ikke relevant
Opprinnelse:
Hybriden F. x intermédia har foreldrene F. suspénsa – hengegull og F. viridíssima – grønngull, som begge stammer fra Øst-Asia. Hybride frøplanter ble første gang funnet i den botaniske hagen i Göttingen, Tyskland i 1878. Disse har gitt opphav til store deler av det moderne sortimentet. F. x intermédia ‘Nana’ kan føre sin opprinnelse tilbake til Midtvesten i USA, men er ikke beskrevet ytterligere.
Naturlig utbredelse: Hybriden forekommer ikke i naturen.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Praktgull utvikler seg bra i varme områder på Vestlandet og regnes som fullt vinterherdig på Østlandet og i Trøndelag til sone 4. Kultivaren har vist seg vinterherdig og kan prøves til lune steder i sone 6.
Blomsterfarge: Gul
Blomstringstid: April-mai (Sen vår)
Fruktfarge og -tid: Brun, høst
Bruksområde: Kultivarer av praktgull brukes særlig i rabatter, og F. x intermedia ‘Nana’ egner seg godt i et felt, med størst prydverdi om våren. I vekstsesongen er ene nokså anonyme, men kultivaren får bladverk med gul høstfarge før bladfall.
Krav til vokseplass og jordkvalitet:
Gull synes sterk i bymiljø og stiller ikke særlige krav til jorda. Men plantene trives ikke når de står på dårlig drenert eller svært tørkeutsatt jord. Gull greier seg bra i halvskygge, men blomstringen blir rikere når plantene står fullt soleksponert.
Toleranse skygge: Tåler trolig en del skygge, men vil da blomstre atskillig mindre rikt. (Moderat tolerant)
Toleranse tørke: (Mod. Sensitiv)
Toleranse stående vann: (Sensitiv)
Sykdommer og skadedyr:
Gull er mottakelig for syrinbakteriose, noe som fører til at blader og skudd blir brune og dør i vekstsesongen.
Andre forhold av betydning for bruk:
Blomstermengden hos gull er avhengig av temperaturen på ettersommeren året før blomstring. Dersom plantene ikke står solrikt eller de opplever kjølig vær i denne perioden, blir det dannet få blomsterknopper. Greiner av gull kan tas inn til driving fra januar-februar. Da tar det to-tre uker å drive kvisten i blomst. Ute tåler blomstene noe frost, og det gjør at blomstringen som regel er rik og årviss.
Skjøtsel:
Det er viktig å huske at blomstene sitter på to år gammel kvist. Derfor bør ene ikke beskjæres om vinteren, unntatt hvis beskjæringen har foryngelse som mål. Plantene kan bli noe uryddige i veksten. For å rette på dette bør beskjæring utføres så snart blomstringen er over. De blomstrende greinene skal da klippes tilbake til 5-10 cm overforgreiningspunktet. Eldre planter kan vi forynge ved å skjære bort en tredjedel til halvparten av greinmassen noen centim overrothalsen med noen års mellomrom.
Spesielle kvaliteter:
Kultivaren er en tettvokst med gule blomster om våren. Praktgull er det tidligste, mest blomsterrike og fargesterke innslaget under vårblomstringen i nordområdene i Europa, og kultivaren kan danne et gult markdekke i april/mai.
Botanisk beskrivelse:
Gullslekta (Forsýthia) tilhører familien Oleáceae og omfatter 5-6 arter av løvfellende er i Øst-Asia og én i Mellom-Europa (Albania). Veksten er opprett hos unge planter, men ene blir etter hvert brede og noe uryddige. Hybriden F. x intermédia er en opptil tre m høy, riktblomstrende med både opprette og nokså sprikende, utoverliggende greiner som slår røtter ved jordkontakt. Kultivaren F. x intermédia ‘Nana’ er tettvokst og lav. En 20 år gammel plante skal ifølge amerikanske beskrivelser bare være 1,5 m høy og om lag 2,5 m bred.
Vinterkvisten hos gull er olivengul til gulbrun, kantet til rund og har mange vorteaktige korkporer. Margen er lamellert mellom bladfestene (nodiene) og tett ved nodiene. Bladarret er nærmest trekantet, sjelden smalt og med én karstreng. Det finnes ofte to lange, nedløpende striper fra bladarrets øvre kant. Knoppene er utstående, smale og sittende eller sitter på korte skaft. Bladene sitter korsvis motstilt. De er 8-12 cm lange, egg- til lansettformete, tannete og vanligvis enkle, men ofte tredelte på kraftige skudd. Hvert blad har kort skaft, er uten behåring og svakt tannet. Øreblader mangler. Høstfargen er gul.
Blomsterknoppene blir dannet på ettersommeren og overvintrer godt synlig. Fra januar-februar er de ute av sin fysiologiske hvile og i stand til å blomstre når temperaturen blir tilstrekkelig høy. (Kvister kan tas inn til driving.) Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 5. mai (19.4.-14.5.), om lag ti dager før løvsprett. Blomstene er gule og sitter enkeltvis eller to til fire sammen i knippe. De blomstrer før løvsprett fra toårige eller eldre greiner og sideskudd. Begeret er grønt, firelappet og like langt til om lag halvparten så langt som kronrøret, mens krona er dypt innskåret med fire tilbakebøyde og ofte vridde fliker som er sammenvokst med kronrøret ved grunnen. Hver blomst har to pollenblader, grifler av ulik lengde (heterostyli) og et forgreinet arr. Fruktene er treaktige, noe oppblåste, torommete kapsler med mange vingete frø. Frøspredningen foregår med vind overkorte avstander.
Formerings- og produksjonsmåte:
Kultivarer av gull blir vanligvis formert med halvmodne stiklinger på forsommeren eller med kviststiklinger om våren. De blir produsert som konteinerplanter.
Høyde fullt utvokst (ca.): 1,5 m (amerikansk kilde)
Bredde fullt utvokst (ca.): 2,5 m (amerikansk kilde)
Planteavstand: 1-3 m
År fullvokst (ca.): 10 år
Proveniens/ Herkomst: Ikke relevant
Opprinnelse:
Hybriden F. x intermédia har foreldrene F. suspénsa – hengegull og F. viridíssima – grønngull, som begge stammer fra Øst-Asia. Hybride frøplanter ble første gang funnet i den botaniske hagen i Göttingen, Tyskland i 1878. Disse har gitt opphav til store deler av det moderne sortimentet. F. x intermédia ‘Nana’ kan føre sin opprinnelse tilbake til Midtvesten i USA, men er ikke beskrevet ytterligere.
Naturlig utbredelse: Hybriden forekommer ikke i naturen.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Praktgull utvikler seg bra i varme områder på Vestlandet og regnes som fullt vinterherdig på Østlandet og i Trøndelag til sone 4. Kultivaren har vist seg vinterherdig og kan prøves til lune steder i sone 6.
Blomsterfarge: Gul
Blomstringstid: April-mai (Sen vår)
Fruktfarge og -tid: Brun, høst
Bruksområde: Kultivarer av praktgull brukes særlig i rabatter, og F. x intermedia ‘Nana’ egner seg godt i et felt, med størst prydverdi om våren. I vekstsesongen er ene nokså anonyme, men kultivaren får bladverk med gul høstfarge før bladfall.
Krav til vokseplass og jordkvalitet:
Gull synes sterk i bymiljø og stiller ikke særlige krav til jorda. Men plantene trives ikke når de står på dårlig drenert eller svært tørkeutsatt jord. Gull greier seg bra i halvskygge, men blomstringen blir rikere når plantene står fullt soleksponert.
Toleranse skygge: Tåler trolig en del skygge, men vil da blomstre atskillig mindre rikt. (Moderat tolerant)
Toleranse tørke: (Mod. Sensitiv)
Toleranse stående vann: (Sensitiv)
Sykdommer og skadedyr:
Gull er mottakelig for syrinbakteriose, noe som fører til at blader og skudd blir brune og dør i vekstsesongen.
Andre forhold av betydning for bruk:
Blomstermengden hos gull er avhengig av temperaturen på ettersommeren året før blomstring. Dersom plantene ikke står solrikt eller de opplever kjølig vær i denne perioden, blir det dannet få blomsterknopper. Greiner av gull kan tas inn til driving fra januar-februar. Da tar det to-tre uker å drive kvisten i blomst. Ute tåler blomstene noe frost, og det gjør at blomstringen som regel er rik og årviss.
Skjøtsel:
Det er viktig å huske at blomstene sitter på to år gammel kvist. Derfor bør ene ikke beskjæres om vinteren, unntatt hvis beskjæringen har foryngelse som mål. Plantene kan bli noe uryddige i veksten. For å rette på dette bør beskjæring utføres så snart blomstringen er over. De blomstrende greinene skal da klippes tilbake til 5-10 cm overforgreiningspunktet. Eldre planter kan vi forynge ved å skjære bort en tredjedel til halvparten av greinmassen noen centim overrothalsen med noen års mellomrom.
Postboks 4014 Ullevål Stadion
0806 Oslo