Fagus sylvatica fk Vestfold E

Spesielle kvaliteter:

Bøk har hovedsakelig to bruksområder; som et storvokst parktre eller som formKlippet hekk. Trærne har lysgrønt bladverk om våren. Kvister med nyutsprunget bladverk tas ofte inn til dekorasjoner.

Botanisk beskrivelse:

Bøkeslekta (Fagus) tilhører bøkefamilien (Fagaceae) og omfatter 10 arter av sambo, løvfellende trær i den nordlig tempererte sonen. Bøk blir opptil 30-40 m høye trær med bred krone dersom de står fritt. I skogsbestand får trærne lang, rett stamme og slank krone. Her i landet vil trehøyden kunne variere fra 5 til 25 m, avhengig av voksested. Barken er glatt og grå, og veden er hard. Trærne setter få, lange skudd, og mange kortere skudd. Sideskuddene sitter i ett plan, og greinstrukturen blir derfor nokså flat.

Årsskuddene er tynne og brune. De er filthåret først i sesongen. Vinterknoppene er smale og spisse, tett besatt med silkehår og med mange knoppskjell i fire lengderekker. Hvert skudd ender i en ekte endeknopp. Knopper og blader sitter spredt og toradet. Bladene er 5-11 cm lange, elliptiske og med blank overflate og bølget, hel bladrand. Bladene er først lysgrønne, siden mørkgrønne, og høstfargen er karakteristisk gyllen til rødbrun. Bladene blir hengende på unge trær og de nederste (juvenile) delene av trærne utovervinteren.

Blomstringen kommer om lag ti dager etter løvsprett. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 25. mai, men den kan begynne allerede først uke i mai eller så seint som en uke ut i juni. Hannblomstene sitter i de nedre bladhjørnene i langskaftete, hengende, duskformete rakler, mens hunnblomstene sitter 2-3 sammen på korte eller opptil 7 cm lange skaft. Fruktknuten har tre rom. Piggete frøhus omslutter fruktene helt, men de fire smale frøhusveggene åpner seg ved modning og frigjør to, sjelden tre, trekantete, brune og blanke nøtter som er 1,5-2 cm lange. Fruktene innholder mye fett og giftstoffet fagin.

Naturlig utbredelse:

Bøk finnes viltvoksende i Europa og Kaukasus. Arten utgjør en del av edelløvskogen og finnes viltvoksende i kyststrøk i Norge, først og fremst i Vestfold, men ellers spredt langs kysten til Bergen. Den er naturalisert i et atskillig større område, i hvert fall til Trøndelag.

Vokseplass:

De fleste arter av bøk krever høy sommertemperatur for å utvikle seg tilfredsstillende. Bare F. sylvatica tåler både kontinentale og maritime forhold med kjølige somre. Dette skyldes trolig at arten utviklet seg under svært skiftende klimaforhold i perioden med istider i Europa. Under innvandringen i nordområdene måtte arten konkurrere med eik. Bøk kan fortrenge eik ved å skygge den ut, dersom betingelsene ellers er gunstige. Tette bøkebestand slipper svært lite lys igjennom til under vegetasjonen. Arten er svært skyggetolerant, og unge planter bør få utvikle seg de første årene under skjerm. De får lett frostskade dersom de står eksponert. Etter ungplantestadiet trives imidlertid også bøk best under gode lysforhold. I naturen finner vi vanligvis bøk i tørr eller friskt fuktig løv- eller granskog med dyp, næringsrik jord. Arten tåler både høye og lave pH-verdier, men den er lite salttolerant, og tåler dårlig eksponering for saltholdig sjøluft og veisalt. Ellers skal arten være nokså tolerant i byluft. Bøk er særlig følsom for høy grunnvannstand og dårlig drenering. Komprimering og oppfylling av jord rundt stammen kan redusere vitaliteten eller i løpet av få år drepe trærne.

Bruksområde:

Bøk er et svært viktig tømmertre i Danmark og mange andre land. Bøketrær med stor krone hører først og fremst hjemme i parklandskap, men bøk kan også egne seg som tuntre. Arten har i lang tid vært nyttet som landskapstre i parker. Her i landet var dette særlig tilfellet i områder der plantene kunne hentes inn fra naturen. På 1700-tallet ble bøk tatt i bruk til hekker og andre klipte former. Men arten tåler bare begrenset og regelmessig skjæring, og til dette formålet fikk bøk ganske snart en stor konkurrent i småbladlind. Med landskapsstilen fikk bøk og dens avarter igjen en viktig plass i landskapshagene.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Bøk er plantet og greier seg godt til sone 4 i innlandet og til lune steder langs Nordlandskysten i sone 5.

Skjøtsel:

Arten tåler godt skjæring av de siste årstilvekstene og egner seg derfor til hekker og andre klipte former. Ved slik klipping blir plantene holdt juvenile slik at de beholder mange visne blader gjennom vinteren. Derimot bryter bøk dårlig etter skjæring av større greiner eller kraftig tilbakeskjæring av hekker, og trærne tåler ikke flytting etter at de har fått en viss størrelse. høye bøketrær har hjerterot, det vil si at de fleste røttene går nokså dypt og ut til siden. Bare finere røtter finnes i overflaten, og dermed er det lettere å etablere naboplanter nær bøkestammer enn f. eks. Under bjørketrær. Trærne kan bli 300-400 år gamle.

Sykdommer og skadedyr:

Honningsopp (Armillaria spp.), rød vortesopp (Nectria cinnabarina) og sølvglanssoppen (Chondrostereum purpureum) kan av og til angripe bøk. Filtgallmidd (Aceria nervisequus) danner et filtaktig belegg på bladene. Filten kan dekke høye felt mellom bladnervene, men danner oftere smale striper langs sidenervene. Angrepet er imidlertid av liten betydning for plantene. Bøkeullus (Cryptococcus fagi, syn. C. fagisuga) danner små ”ulldotter” på barken. De gule lusene skiller ut hvite vokstråder, formerer seg bare partenogenetisk og overvintrer som larver. Bøkebladlus (Phyllaphis fagi) kan gjøre skade på unge planter av bøk, særlig i varme somre. Skaden består i at lusene suger saften ut av bladene slik at de visner eller krøller seg sammen omkring hovednerven. Bladlusene overvintrer som egg og klekker samtidig med løvsprett. De er gulgrønne, men skiller ut lange, hvite vokstråder som ofte skjuler hele kolonier av bladlus på under siden av bladene. Ved høye temperaturer formerer lusekoloniene seg raskt. Bøkebladsnutebille (Rhynchaenus fagi, syn. Orchestes fagi) gnager små, sirkelrunde hull i bladene om våren, men gjør liten skade. Flere bladspisende insekter kan beite på bladverket, men skaden er som regel ubetydelig. Nøttene blir spist av insektlarver, fugl og smågnagere.

Opprinnelse:

Bøk innvandret til Norge for mer enn 2000 år siden. Arten hadde sin hittil største utbredelse for omkring år 1000. Kjøligere klima, konkurranse med gran, samt menneskelig aktivitet har redusert utbredelsesområdet, og i dag finner vi bare større bestand av arten i Vestfold. Høsting av frøkilden blir gjennomført i gode bestand i Stokke, Sandefjord og Larvik. Frøkilden er blitt sammenliknet med frø fra Nederland og Danmark i Harstad og Ås, og kom best ut i sammenlikningen. Frøkilden kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2004.

Formerings- og produksjonsmåte:

Bøk blir formert med frø. En stor utfordring er ujevn frøproduksjon fra år til år, samt frøets dårlige lagringsevne. Frøene spirer etter en vinters kjøling. Bøk har røtter som er utsatt for uttørking. Ungplantene bør derfor handteres med fuktige røtter, og større planter bør bare omsettes med klump. Rotsystemet må handteres slik i planteskolen at det ikke blir dannet ”snurrerøtter”: Trærne må ikke står for lenge i kar uten at røttene blir skåret.