Clematis ‘Tage Lundell’ E (Atragene-gruppen)

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren er en frodig, villig og vinterherdig, forsommerblomstrende klatreplante med nokså store klokkeformete, mørk blåfiolette blomster og vakkert, mørkt bladverk.

Tilhørighet:

Atragene-klematis (tidl. Alpina-gruppen). Kultivarer som tidligere ble ført til Alpina-gruppen, blir nå samlet i gruppen Atragene-klematis. Dette er utvalg av og hybrider med arter innen seksjonen Atragene (L.) Torr. & Gray, i første rekke C. alpina. C. chiisanensis, C. fauriei, C. koreana, C. macropetala, C. ochotensis, C. sibirica og C. turkestanica.

Klonen ble av Tage Lundell i begynnelsen kalt C. ochotensis x C. alpina nr. I.

Botanisk beskrivelse:

Klematisslekta (Clematis) hører til soleiefamilien (Ranunculaceae). Slekta består av mer enn 200 arter av løvfellende eller alltidgrønne, klatrende treaktige planter, halver og opprettvoksende stauder. Artene er plassert i 19 seksjoner. Hos de treaktige artene er den flerårige kvisten furet og stjerneformet i tverrsnitt, ofte med avflaknende ytterbark. Knopper og blader sitter motstilt.

Alpeklematis, som står nær kultivaren, kan bli minst 4 m høy, om den trives. Kultivaren blir trolig ikke høyere enn 2-3 m. Den har dekorativt mørkfiolette blad- og blomsterskaft. Foreldreartene har stengler med ribber, men er snaue, det vil si uten behåring. De mørke, friskgrønne bladene er opptil 15 cm lange og trekoplet med 2-3-flikete eller -delte småblader med ujevn, grov tanning og spredt behåring. Bladskaftet krøller seg omkring stengler, greiner eller oppbindingstråder. Om høsten faller småbladene av, mens bladskaftet sitter varig festet til stengelen og bidrar til å holde plantene oppreist. Bladene får høstfarge i lysgule nyanser.

Blomstene sitter enkeltvis og nikkende på 8-10 cm lange skaft. De har fire opptil 7 cm lange, om lag 2 cm brede, mørk blåfiolette ytre blomsterblader (tepaler). Disse peker framoverslik at blomstene får en slank klokkeform. Innenfor tepalene finnes 10-12 omdannete pollenblader (staminoider) som er opptil 2 cm lange, spatelformet og blålige. Middeldato for begynnende blomstring hos alpeklematis i Ås er 25. mai (6.5-1.6), om lag én måned etter løvsprett. Avhengig av værforholdene kan blomstringen begynne fra første uke i mai til første uke i juni. Litt gjenblomstring forekommer ofte i august-september. Fruktene har opptil 4 cm lange, hårete grifler – en hjelp når frøene skal spres i løpet av seinhøst og vinter. Frukthodene er svært dekorative. De ser ut som hårete, gråhvite dusker.

Naturlig utbredelse:

Alpeklematis finnes viltvoksende i fjellområder i Europa og de nordlige delene av Asia. Under arten C. alpina ssp. alpina finnes viltvoksende i Alpene, Karpatene og Appenninene, mens C. ochotensis er en østasiatisk art.

Vokseplass:

Kultivaren stiller små krav til jordbunnsforholdene. Klematis kan plantes både i sur og alkalisk jord. Plantene kan også trives bra på tung leirjord, men de tåler ikke dårlig drenerte forhold. De kan vokse godt på skyggefulle steder, men blomstringen blir rikest under gode lysforhold, selv om blomstringsperioden da kan bli kortere. Når klematis blir plantet inntil en vegg, må man sørge for at rotsystemet kommer utenfor det området som tørker raskt opp, ellers må man vanne daglig inntil plantene er godt etablert. I motsetning til mange andre klematis skal arter og kultivarer i denne gruppen plantes med rothalsen i jordoverflaten. I naturen vokser klematis på steder der rotsystemet og mange av stenglene er skygget.

Bruksområde:

Alpeklematis har vært nyttet som hageplante i lang tid. Men det var med den friere landskapsstilen på 1800-tallet at arten virkelig fant sin plass i hagene. Klematis er egentlig ingen god klatrer, men bladskaftet har sterk tendens til å slynge seg omkring tråder, stengler og greiner. Dersom plantene ikke har noe å klenge seg til, må stenglene hjelpes i vei. Plantene nyttes særlig ved vegg, pergola eller spalier, men de kan også plantes ved fjellskråninger og nær er eller trær med åpen krone. Der kan stenglene slynge seg fritt i greinsystemet. Gode eksempler er rogn, asal og hagtorn. I mindre er blir klatreplantene raskt for dominerende, og i verste fall skygger de ut planten de klatrer på. Kultivaren kan også være aktuell som markdekker, men det forutsetter effektive, forebyggende tiltak mot ugras.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Alpeklematis regnes som herdig til sone 6 i innlandet og sone 7 langs kysten. Det er intet som skulle tilsi at kultivaren er mindre vinterherdig.

Skjøtsel:

Kultivaren trenger bare å bli skåret tilbake dersom veksten tar overhånd. Da kan plantene skjæres kraftig tilbake rett etter blomstring i juni. De vil i så fall kunne blomstre noe mot slutten av vekstsesongen.

Sykdommer og skadedyr:

Klematis i denne gruppen er lite utsatt for sykdom, men soppsykdommen klematisvisnesyke (Ascochyta clematidina syn. Phoma clematidina) kan angripe stengler og blader ved basis av planten. Det utvikler seg en gråaktig råte som gjør at skuddene ovenfor angrepspunktet visner. Bladene blir hengende på plantene og blir helt svarte. Unge planter kan bli så sterkt angrepet at de dør. I en periode var importert klematis beryktet for nematoder på rotsystemet. Eventuell nematodeinfisert jord må skiftes ut før man planter klematis på nytt. Klematis kan også få mindre angrep av bladlus, og snegler kan ete på bladverket. Enkelte år kan småbladet klematis få kraftige angrep av klematisbladveps (Rhadinoceraea ventralis). Bladvepsen svermer om våren, og hunnvepsen legger egg på unge blader. Larvene er grådige og kan snaugnage hele eller deler av bladverket i løpet av få dager før de forpupper seg i jorda under plantene. Denne bladvepsarten har normalt bare én generasjon pr. år hos oss.

Opprinnelse:

Kultivaren er en Atragene-klematis med C. alpina og C. ochotensis som foreldre. Den er et resultat av krysningsarbeidet til Tage Lundell i Helsingborg omkring 1970. Planteskolemannen og klematiseksperten Magnus Johnsons ga navn til kultivaren, som ble inkludert i det svenske E-plantesortimentet i 1994. Den kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2001.

Formerings- og produksjonsmåte:

Klematis blir formert med korte sommerstiklinger og produseres utelukkende som konteinerplanter.

Innspill til vurdering av potensial for spredning:

Det er ikke kjent om kultivaren setter spiredyktige frø. Det er lite trolig at den vil kunne forville seg fra hageavfall.