Cercidiphyllum japonicum fk Gøteborg E

Spesielle kvaliteter:

Flerstammet eller enstammet middels stort, vinterherdig tre med hjerteformete, rødlige blader om våren og velduftende bladverk med sterk høstfarge før bladfall.

Botanisk beskrivelse:

Hjertetre hører til familien Cercidiphylláceae, som er monotypisk. Slekta var også lenge oppfattet som monotypisk, men nå regner en del botanikere to arter til denne: C. japónicum og C. magníficum. Andre botanikere fører C. magníficum som én av to varieteter. C. japónicum var. magníficum finnes i større høydelag på øya Honshu i Japan og danner mindre trær enn C. japónicum var. sinénse, som ofte danner én gjennomgående stamme. Her omtales arten C. japónicum som om slekta er monotypisk.

Hjertetre er løvfellende og særbo. Trærne kan bli opptil 30 m høye i hjemlandet og er enten én- eller flerstammete. Barken er gråbrun og dypt, men uregelmessig furet og avflakende. Hos frittstående trær er krona bred, og greinstrukturen er ofte vifteformet. Greinene har både korte og lange skudd. Vinterkvisten er slank, rund og rødlig. Den er sympodial og ender ofte i to tilnærmet like høye knopper. Kvisten har både spredtstilte og tilnærmet motstilte knopper og blader. Vinterknoppene er om lag 5 mm lange og eggformete. De er rødlige, sitter ofte tiltrykt kvisten og har to (eller tre) knoppskjell. Bladene er enkle, 5-10 cm lange og runde til bredt eggformete med hjerteformet grunn. De er håndnervet på kortskudd og fjærnervet på langskudd. Bladranden er fint bølget, mens bladskaftet er om lag 2 cm langt. Ørebladene faller raskt av. Bladfargen er karminrød om våren, grønn med rødlig skjær i begynnelsen av vekstsesongen, og guloransje, rød eller rødlilla utoverhøsten. Høstfargen kan variere mye mellom enkeltindivider. Om høsten, rett før bladfall, får bladene en søtlig duft, som kan minne om søte kaker eller brent sukker.

Blomstringen foregår før bladene folder seg ut om våren. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 2. mai (12.4-15.5), mens løvsprett kommer om lag én uke seinere (20.4-20.5). De små, røde, uanselige blomstene sitter enkeltvis eller i grupper i bladhjørnene og er tilpasset vindbestøving. Blomstene mangler kronblader. Hannblomstene har 15 til 30 pollenblader, mens hunnblomstene består av tre til fem sammenvokste fruktblader med vridde, purpurfargete grifler. Fruktene er smale belgkapsler som tørker ut ved modning. Hver kapsel inneholder mange små, flate, brune frø med frøvinger.

Formerings- og produksjonsmåte:

Hjertetre blir formert med frø, som bør såes raskt etter at det er modent om høsten, eller lagres tørt. Små planter blir produsert i konteinere. De er svært følsomme for tørke. Trær blir produsert på friland eller i høye konteinere med luftbeskjæring av røttene. Hjertetre bør alltid plantes med røttene i klump fra friland eller annet vekstmedium.

Høyde fullvokst (ca.): 15-20 m

Bredde fullvokst (ca.): 6-8 m

Planteavstand: 6-8 m

År fullvokst (ca.): 30-40

Proveniens/Herkomst:

Plantene i frøkilden i Göteborg er alt opp fra frø som er samlet inn på den japanske øya Hokkaido i subprefekturet Kamikawa.

Opprinnelse:

Hjertetre ble innført til Vest-Europa i 1864. Frøkilden er valgt ut på bakgrunn av sikker vinterherdighet av Projekt P80 fra et bestand plantet i 1956 i Göteborgs botaniska trädgårds arboret.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Japan og i vestlige deler av Kina opp til 1800 moh.

Vinterherdighet og klimatilpassing: Hjertetre er herdig til sone 5 i innlandet og kan plantes til sone 6 langs kysten.

Kroneform og kronetetthet:

Frittstående trær får bredt kjegleformet krone og ganske tettsittende, skrått opprettvoksende greiner.

Stammetype:

Planteskolene produserer både enstammete trær, og er, som etter hvert blir flerstammete trær.

Blomsterfarge: Rød

Blomstringstid: April-mai

Fruktfarge og -tid: Brun, sein høst

Bruksområde: Både vekstform og bladfarge gjør arten til et av de mest attraktive prydtrærne vi har. Den blir hos oss et middels stort, ofte flerstammet, opptil 10-12 m Høye trær. Dersom vi ønsker et énstammet tre, som kan bli opptil 20 m høyt, er det forholdsvis lett å oppnå dette ved beskjæring og oppbinding i planteskolen samt oppfølging på varig voksested.

Krav til vokseplass og jordkvalitet:

I naturen vokser hjertetre sammen med andre treslag i bekkedaler og kløfter med dyp moldjord som ikke tørker ut. Arten trives ikke på dårlig drenerte og vindeksponerte vokseplasser, men trærne trives også dårlig på tørre steder. Jorda bør være moldrik og kalkfattig, men arten tåler leirholdig jord. Høstfargene blir best når plantene står soleksponert på svakt sure jordarter.

Toleranse skygge: Mod. Sensitiv

Toleranse tørke: Sensitiv

Toleranse vann: Mod. Sensitiv

Toleranse salt: Ukjent

Sykdommer og skadedyr:

Hjertetre blir sjelden eller aldri angrepet av sykdommer eller skadedyr.

Andre forhold av betydning for bruk:

I Japan kalles treslaget «katsura». På grunn av det lette trevirket er det et ettertraktet treslag til møbelproduksjon. I våre grøntanlegg er planting om våren er anbefalt, slik at plantene er godt etablert før første overvintring.

Skjøtsel:

Trærne kan sette en del skudd fra stammen. Dersom en ønsker å beholde enstammete trær, bør disse fjernes. Ellers har trærne lite behov for skjøtsel.