Carpinus betulus fk Stenshuvud E

Spesielle kvaliteter:

Trær av agnbøk har prydverdi under blomstringen om våren, når fruktene modner utoverettersommeren og om høsten når bladene får attraktiv, gul farge. Arten er også vanlig brukt til formklipping og til Klippet hekk.

Botanisk beskrivelse:

Carpínus er en av de fire slektene i hasselfamilien (Coryláceae). Slekta omfatter om lag 35 arter av løvfellende, sambo trær og er fra den tempererte sonen i Europa, Øst-Asia og Nord- og Mellom-Amerika. I sine hjemland kan trær av agnbøk bli opptil 20, sjeldnere 30 m høye og med stammetverrmål over1,3 m. Krona er slankt kjegleformet hos unge trær, men blir etter hvert bredere kjegleformet. Hos eldre trær er krona ofte runder e eller mer uregelmessig. Stammebarken er glatt og grå, med karakteristisk dreide barkåser langs stammen, særlig hos eldre trær. Unge kvister er runde, sikksakkformete og har lysegrå, dunaktig behåring, men skuddene mister nærmest behåringen utoveri sesongen. De får da rødbrun farge. Vinterknoppene er 5-10 mm lange, smale og tilspissete. Endeknopp mangler, og knopper og blader sitter spredt i to rader. Bladene er 6-12 cm lange, eggformete til avlangt eggformete og med 12 til 18 par nerver som er tydelig markert, særlig på bladenes under side. På oversiden ligger nervene nedfelt i bladplaten. Bladene kan minne om bøkeblader, men bøk har glattere bladflate. Hos agnbøk er bladene dessuten uregelmessig tannet med nærmest avrundet grunn, og under siden har behåring på nervene. Bladfargen er friskt grønn i vekstsesongen og livlig gul om høsten.

Både hann- og hunnrakler overvintrer i knoppene og blomstrer om våren. Blomstringen kommer samtidig med løvsprett. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 18. mai (8.5-31.5). Blomstene er vindpollinert, og pollenproduksjonen er stor, men agnbøk er ingen viktig årsak til pollenallergi her i landet. Hannraklene har seks til 20 pollenblader. De er hengende og opptil 3 cm lange. Hunnraklene sitter endestilt. De vokser først opprett, men de blir snart hengende, opptil 12 cm lange og med fem til mer enn 20 par blomster. Hvert par sitter på et trelappet høyblad, som ofte er tannet. Høybladene utvikler seg fram til fruktene, som er om lag 5 mm lange nøtter med ribber, er modne. De 3-5 cm lange høybladene gir de hengende samlingene av frukter et karakteristisk utseende.

Formerings- og produksjonsmåte: Agnbøk blir formert med frø, men det kan være vanskelig å få frøene til å spire etter den første vinteren, for de trenger som regel en kombinasjon av varm- og kaldstratifisering for at frøhvilen skal bli opphevet. Stiklingsformering kan være et alternativ. Små planter og planter av hekk-kvalitet blir produsert i konteinere. Trær blir produsert på friland eller i høye konteinere med luftbeskjæring av røttene.

Høyde fullvokst (ca.): 12-15 m

Bredde fullvokst (ca.): 5-6 m

Planteavstand: 0,3-0,5 m i hekk, 5-10 m som frittstående

År fullvokst (ca.): 30-40

Proveniens/Herkomst:

Frøkilden har opphav i Stenshuvud nasjonalpark, som ligger ute ved kysten i den østre delen av Skåne i Sør-Sverige.

Opprinnelse:

Stenshuvud er en av tre frøkilder som ble valgt ut av Tomas Lagerström ved SLU Ultuna i Projekt Svenska Frökällor.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Europa fra Pyreneene til sørøstlige deler av England og i Lilleasia til Iran. Nordgrensen for viltvoksende bestand er i Öland i Sør-Sverige og sørøstlige deler av Danmark.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Agnbøk regnes som fullt vinterherdig til sone 4.

Kroneform og kronetetthet: Slank til bredt kjegleformet krone med nokså tettsittende greiner.

Stammetype:

Planteskolene produserer som regel enstammete trær. Hekker blir bygd opp med gjennomgående stamme til plantene nærmer seg ønsket slutthøyde.

Blomsterfarge: Gule hannblomster i rakler

Blomstringstid: Mai (Sen vår: Sent april til slutten av mai)

Fruktfarge og -tid: Gråbrun, seinhøst

Bruksområde:

Agnbøk har vært brukt som hageplante i flere hundre år. I tidligere tider ble arten særlig brukt til høye hekker, lysthus og som innramming, blant annet til tuneller og labyrinter. Småbladlind (Tília cordáta) tok etter hvert overfordi den er mer rasktvoksende, lettere å beskjære og, ikke minst, noe mer vinterherdig. Arten egner seg godt som frittstående trær i parker og langs gater, særlig når trærne blir plassert slik at krona får utvikle seg fritt. Arten blir også brukt i grupper og til leplanting, men her i landet er den særlig brukt til formklipte hekker, både lave og høye. (Allé, Klippet hekk, Parktre, Skjermplanting, Tregruppe, Veianlegg, Fortau)

Krav til vokseplass og jordkvalitet:

Agnbøk tåler nokså mye skygge og er nøysom med hensyn til jordbunnsforhold, men plantene vokser best med god næringstilgang. Arten tåler å vokse på tyngre jord enn bøk. Den trives med varme og er kalktolerant.

Toleranse skygge: Moderat tolerant

Toleranse tørke: Mod. Sensitiv

Toleranse vann: Mod. Sensitiv

Toleranse salt: Ukjent

Sykdommer og skadedyr:

Agnbøk er lite utsatt for sykdommer og skadedyr. I naturnære områder er det behov for beskyttelse mot vilt.

Andre forhold av betydning for bruk:

Når agnbøk blir klipt og holdes i ungdomsfase, blir de visne bladene gjerne sittende på plantene utovervinteren, slik som hos klipt bøk og eik. Rotsystemet søker tidlig nedoverog danner en pålerot, noe som er fordelaktig for naboplantene. Veden hos agnbøk er hard, men lett å forme uten at den sprekker. Derfor har den vært brukt til blant annet hjulakslinger, klubber, treskruer og pianodeler.

Skjøtsel:

Agnbøk tåler kraftig beskjæring. Etter at plantene har fått vokse fritt i to-tre år og har dannet en gjennomgående stamme, bør hekkene klippes hvert år, helst i løpet av vinteren eller et par ganger i vekstsesongen. Plantene blør mye når de blir beskåret om våren.