Buddleja davidii TOVE®E (‘Tovelil’)

Spesielle kvaliteter:

Høstsommerfugl har store mengder med duftende og nektarrike blomster som sitter i lange, nikkende blomsterstander om høsten. Blomstene tiltrekker seg sommerfugler på en tid av året få andre planter blomstrer. Kultivaren har blåfilette blomster, er lavtvoksende og har vist seg som en av de mest vinterherdige i Danmark.

Botanisk beskrivelse:

Sommerfuglslekta (Buddleja) er den eneste slekta i sommerfuglfamilien (Buddlejaceae) og omfatter mer enn 100 arter av ofte rasktvoksende, løvfellende eller alltidgrønne, opptil fem m Høy er, samt enkelte arter som kan bli opptil 30 m Høy trær, og noen urter. De fleste artene hører hjemme i tropiske områder i Asia, Afrika og Sør-Amerika (én art). Til høstsommerfugl regnes fem varieteter; B. d. var. alba – hvitsommerfugl med hvite blomster, B. d. var. magnifica – praktsommerfugl med store blomsterstander med fiolette blomster, B. d. var. nanhoensis – nanhosommerfugl med mer kompakt vekst, mindre blader og blomsterstander, B. d. var. superba – storsommerfugl med særlig store blomsterstander og purpurfiolette blomster, og B. d. var. veitchiana – veitchsommerfugl som er kraftigvoksende og blomstrer tidlig. Det finnes også en rekke kultivarer innen arten. B. d. ’Tove’ bør trolig regnes til varieteten B. d. var. nanhoensis.

Høstsommerfugl er en kraftigvoksende, løvfellende som kan bli 3-5 m høy og med opptil 2 m lange, buete årsskudd. Kultivaren blir bare om lag 1,2 m høy. Greinene har bark som ofte er trevlet med markerte, langsgående furer. Plantene har lysgrå eller hvite stjernehår som etter hvert blir rustbrune på smågreiner, bladunder sider og i blomsterstander. Årsskuddene er ofte firkantet. Bladene sitter motstilt og er 15-25 cm lange, lansettformet, langt tilspisset og fintannet. De har under 1 cm lange skaft og er mørkt grønne på oversiden og grålig filthåret under . Ørebladene er store, men vi finner dem ofte bare på kraftige hovedskudd.

Blomstringen begynner omkring midten av august i Ås. Blomsterstandene er tette, endestilte, ofte nikkende topper som er 10-25 cm lange. Toppene er sammensatt av blomsterrike kvaster. Blomstene er duftende og 4-tallige. Blomsterfargene dekker et stort spekter fra hvitt, via purpurrødt til fiolett og blått. Begeret er et nærmest klokkeformet rør. Krona er også rørformet og har lapper som oftest er kortere enn kronrøret. Den har ofte oransje flekker innvendig i halsen og stjernehår på utsiden. De fire pollenbladene er festet til kronrøret i nesten hele lengden, og den frie delen av pollentråden er dermed som regel kort. Pollenknappene er ofte avlange og åpner seg langs en langsgående spalte. Blomsten er under sittende, med kort eller lang griffel, men ofte med et oppsvulmet arr. Fruktene er kapsler omgitt av et varig beger. Modne kapselfrukter inneholder en mengde små frø.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Kina og Japan, men er også naturalisert mange andre steder. Flere steder i Mellom-Europa opptrer den invaderende, men her i landet er sesongen så kort at plantene ikke rekker å produsere modne frø.

Vokseplass:

I naturen finnes høstsommerfugl på steinete elvebredder. Arten synes imidlertid svært tilpasningsdyktig med hensyn til jord og surhetsgrad, og den har også vist seg sterk i bymiljø. Vi planter høstsommerfugl på skjermete, varme steder, gjerne langs vegg eller mur. Plantene bør få en fullt soleksponert plass med næringsrik og godt drenert jord.

Bruksområde:

Høstsommerfugl er først og fremst en plante for privathagen. I de beste strøk av landet kan den også plantes i gruppe i parker.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Hos oss fryser plantene ofte mye tilbake, og derfor blir de sjelden Høy re enn 1,5-2 m. Det meste av plantene består da mot slutten av vekstsesongen av kraftige årsskudd. Men det gjør ikke så mye, for hvert årsskudd ender i en stor blomsterstand. Arten blir regnet som vinterherdig til sone 3, men kan klare seg i sone 4 under snødekke eller annet dekkemateriale overvinteren. Kultivaren er muligvis fullt vinterherdig i sone 4 uten dekking.

Skjøtsel:

Vi bør skjære plantene kraftig tilbake hver vår, selv om de ikke er frostskadd. Kraftige skudd fra basis av plantene vil gi størst blomsterstander og rikest blomstring. De første årene etter planting blir det bygd opp et kraftig greinskjelett. Deretter skjærer vi sterkt tilbake hvert år, slik at det blir dannet nye, kraftige, blomsterrike skudd i løpet av vekstsesongen. Her i landet må vi ofte foreta en vårskjæring tilbake til uskadd ved, og i noen sesonger har de nye skuddene knapt nok tid til å utvikle blomsterstanden fram mot høsten. Der plantene er blitt gamle og forvokste, kan vi fornye dem med en kraftig tilbakeskjæring.

Sykdommer og skadedyr:

Sommerfugl er ikke utsatt for sykdom eller andre skadegjørere.

Opprinnelse:

Kultivaren er valgt ut av Aksel Olsen i hans planteskole ved Kolding. I Danmark har den vært markedsført under navnet B. d. ’Tovelil’. Planter av kultivaren ble tatt inn til Engebråten planteskole i Oslo tidlig på 2000-tallet. Blådike planteskole har så hentet stiklinger for oppformering der i 2007. Ifølge Bø er kultivaren oppkalt etter Tove Gaarder Haug (1939-2007) som en følge av at begge hennes foreldre arbeidet hos Aksel Olsen på begynnelsen av 1930-tallet. Kultivaren kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2008.

Formerings- og produksjonsmåte:

Høstsommerfugl blir vanligvis formert med halvmodne stiklinger i løpet av sommeren. Ungplanter og ferdigvare blir produsert som karplanter.