8–10 m høy, løvfellende, hurtigvoksende slyngplante med grønne, glatte skudd med skruestilte knopper, som slynger seg mot venstre rundt trær. m.m. Sen knoppsprett om våren. Svært store, bredt hjerteformete og helrandete blad med et eiendommelig bladfeste. Gule høstfarger. Brune, krokpipeformete blomster på lange stilker, i juni–juli. Blomsten som delvis er skjult i bladverket, danner øverst et krumt rør med krage (minner om et pipehode). Arret modner før pollenknappene åpner seg. Kapselfrukt.
Vekstkrav og klimasone
Pipeholurt trives best i moldholdig, næringsrik, jevnt fuktig jord i skygge. Men den har stor tilpasningsevne.
Aristolochia durior kan plantes til klimasone H5.
Bruksområder
Den er en frodig og villig slyngplante med god dekkevne, som kan brukes ved husvegger, murer, stakitter, pergola og lignende steder, Verdifull plante på steder med skygge. Planteavstand: 2-5 m. Pipeholurt må ha støtteverk å klatre i. Tåler godt bymiljø. I Norge er pipeholurt vanlig planta i lavere strøk av Sør-Norge og langs kysten til Nordland og på gode steder lengre nord.
Allergifare
Aristolochia er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Helseproblemer ved dyrking av arter i slekta er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Holurt tåler beskjæring, men trenger ikke å beskjæres ofte. På de lange rankene utvikles tallrike sideskudd, som må tynnes ut nå og da. Beskjæring kan skje hele sommeren.
Formering
Pipeholurt formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen eller ved avlegging. Avlegging vil si at en grein legges helt ned til bakken slik at den får god kontakt med jorda. Nye planter vil vokse opp på kontaktstedene med bakken. Et lite snitt i barken på greinas underside i kontaktpunktene med bakken, vil øke muligheten for at nye planter skal vokse opp.
