Actinidia kolomikta

3–5 m høy, kraftig slyngplante som ikke har noe festeorgan og som må støttes opp. Den blir en utbredt busk om den får vokse fritt uten støtte. Glatte, purpurbrune greiner med skruestilte knopper og brun, lamellert (oppdelt) marg. Særbu plante med knopper som sitter skjult i det oppsvulmete bladarret, helt til de springer ut. Hannplanter har størst dyrkingsverdi på grunn av bladene.  Eggformete, 10-12 cm lange, uregelmessig sagtannete blad med lang spiss og hjerteformet basis. Helst dyrkes eldre hannplanter som har dekorative bladspisser i hvitt og rødt. Den hvite delen går over til mer rosa etter midtsommers. Hunnplanten er nesten grønn. Enkjønnete, hvite blomster med sterk sitronduft (juni-juli). Blomstene sitter 1-3 sammen, og er ofte skjult av bladene. Frukta er et gulgrønt, spiselig bær.

Vekstkrav og klimasone

Rødkattebusk er en nøysom plante som trives best i moldholdig, kalkfattig (pH 5-7), godt drenert jord i sol eller halvskygge. Den tåler også skygge, men bladfargen blir best i full sol. Rødkattebusk kan plantes til klimasone H6.

Bruksområder  

Rødkattebusk er en verdifull Klatreplante på husvegger, pergolaer, stakitter, trær og murer. Den kan også vokse som frittstående busk eller som krypende bunndekke. Planteavstand: 2-4 m. Den fremmer dyre- og fuglelivet, og er en populær plante hos biene. I Norge dyrkes busken i lavereliggende strøk i Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Busken har også overvintret godt i kalde vintre i Mustilla Arboret i Finland.

Allergifare

Actinidia er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Ingen helseproblemer er kjent ved dyrking av kattebusk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Actinidia trenger ingen regelmessig beskjæring, men dens kraftige vekst fører til at den må begrenses noe av og til. Plantene må ikke beskjæres om våren, fordi de blør sterkt, noe som i verste fall kan føre til at greiner eller hele planten dør.

Formering

Kattebusk formeres med kvist- eller skuddstiklinger (grønnstiklinger).