Spesielle kvaliteter:
Spisslønn med svært slank krone, men tilnærmet normal høydevekst. Trærne har verdifulle prydegenskaper i blomstringen med gule blomster på naken kvist om våren og bladverk med gul til guloransje høstfarge.
Botanisk beskrivelse:
Lønneslekta (Ácer) tilhører såpebærfamilien Sapindáceae, men var tidligere regnet til Aceráceae, som bare hadde to slekter. Slekta omfatter om lag 150 arter av løvfellende eller sjelden alltidgrønne, særbo eller hannlig flerbo trær og er i den nordlige tempererte sonen. Arten Á. platanoídes L. hører til seksjon Platanoídea, som blant annet er karakterisert ved å ha melkesaft i bladskaftene. Den blir et opptil 30 m Høye trær med stor, avrundet krone.
Stammebarken er mørkegrå og etter hvert furet og med langsgående sprekker. Kvisten er grå til brun og uten behåring. Margen er tett og kantet til rund. Skuddveksten er monopodial. Blader og knopper sitter motstilt. Endeknoppen er tydelig større enn sideknoppene. Vinterknoppene er uten behåring eller med korte randhår på brunrøde til grønnlige skjell. Bladarrene er ofte (bredt) V-formete og sammenstøtende eller forbundet med en stripe. Øreblader mangler. Bladskaftene er 6-20 cm lange og inneholder melkesaft. Bladene er håndnervet. Godt utviklede blader er 10-20 cm brede og har fem til sju lapper. Lappene er tilspissete og har uregelmessige, grove tenner. Bladene er skinnende grønne, og på under siden finnes dunhår i nervevinklene mens bladene er unge. Om høsten får bladene gul, oransje til rød farge.
Middeldato for begynnende blomstring i Ås er første uke i mai, men den kan variere fra omkring 20. april til 20. mai. Blomstene sitter i endestilte halvskjermer som viser seg omtrent samtidig med knoppsprett, men før bladene folder seg ut. Halvskjermene peker oppoverog inneholder mange gule blomster som hver er under 1 cm brede. Blomstene er radiærsymmetriske og én- eller tilsynelatende tokjønnete, men som oftest fysiologisk énkjønnete. De er tilpasset insektbestøving og er en favoritt blant bier. Blomstene har fire eller fem vanligvis frie begerblader, fire til fem (seks) frie kronblader, fire til tolv, oftest åtte pollenblader, en nektarskive, samt to arr. Fruktene er botanisk sett nøtter som sitter to og to sammen og kalles doble samaraer. De to fruktene splittes fra hverandre ved modning og er tilpasset vindspredning. Fruktene er hengende, 3-6 cm lange, og de to fruktryggene danner 150-180 graders vinkel. Hver samara inneholder ett frø. Frøene er flattrykte, og innholdet er dominert av to grønne, sammenfoldete frøblader og en kimrot.
Formerings- og produksjonsmåte:
Klonen blir formert med poding, det vil si okulasjon på en grunnstamme av frøkilden Ultuna eller annen nordisk frøkilde av arten. Trærne blir produsert i konteinere med luftbeskjæring av røttene. Større trær kan produseres på friland og omsettes med klump.
Høyde fullvokst (ca.): 15-20 m
Bredde fullvokst (ca.): Mindre enn 1 m, atskillig smalere enn de internasjonalt kjente tyske klonene som markedsføres som Á. platanoídes ‘Columnare’.
Planteavstand: 2-3 m i trerekke eller gruppe.
År fullvokst (ca.): 30-40 år (antagelse)
Proveniens/Herkomst: Svensk frøkilde Ultuna er valgt ut i et eldre parkbestand på begynnelsen av 1990-tallet i Projekt Svenska Frökällor i regi av SLU/Ultuna. Grunnlaget var først og fremst god klimatilpassing, og frøkilden fikk E-plantestatus i 1990.
Opprinnelse: Blant ungplanter av frøkilden Ultuna i Billbäcks planteskole ble det oppdaget et eksemplar med avvikende, strengt opprett vekst. Klonen ble merket, og oppformering begynte i 2013. E-planta ekonomisk förening eier sortsrettighetene til klonen ved varemerkebeskyttelse i EU av navnet Raket. Kultivaren er også beskyttet av planteforedlerrett (PBR) i EU. (En avtale gjør det ulovlig å markedsføre den nederlandske kultivaren Á. platanoídes ‘Mauritz Upright’, som ikke kan skilles fra den svenske klonen, i Sverige, Danmark, Norge og Finland.)
Naturlig utbredelse:
Arten finnes viltvoksende i Europa til Ural og i Vest-Asia til Turkestan og Afghanistan. Den er naturalisert i Nord-Amerika. Her i landet er arten vanlig i edelløvskog på Sør- og Østlandet. Den forekommer plantet og naturalisert langs kysten til Nordland.
Vinterherdighet og klimatilpassing: Klonen regnes som vinterherdig til sone 4(5).
Kroneform og kronetetthet: Krona er smalt søyleformet, og de høye bladene gir krona stor tetthet.
Stammetype: Trærne blir produsert med én stamme.
Blomsterfarge: Gul til gulgrønn
Blomstringstid: Tidlig i mai (Sen vår: Sent april til slutten av mai)
Fruktfarge og -tid: Brun, seinhøst
Bruksområde: Klonen egner seg som gatetre i bymiljøer der det er svært begrenset plass og som et alternativ til arbeidskrevende formklipping. Trærne kan også egne seg som et lite tuntre, i gårdsrom eller i små privathager. (Parktre, Tregruppe, Veianlegg, Fortau)
Krav til vokseplass og jordkvalitet: I naturen finner vi ofte spisslønn i tørr skog og urer, gjerne på steder med varmt lokalklima. Arten tåler kalkrik jord, men ikke stor uttørking, stiv leirjord, komprimering eller steder med høyt grunnvann eller periodisk stående vann. Dyp planting må unngås. Spisslønn er lyselskende, men trives også der det er vandrende skygge.
Toleranse skygge: Moderat tolerant
Toleranse tørke: Moderat tolerant
Toleranse vann: Sensitiv
Toleranse salt: Ukjent
Sykdommer og skadedyr: Bladene til spisslønn får ofte svarte flekker, noe som skyldes angrep av soppen Rhytisma acerinum. Slike angrep har ingen eller liten betydning for plantenes helse og trivsel, men flekkene kan skjemme trærnes utseende. Angrep av spisslønnmjøldogg (Sawadaea tulasnei syn. Uncinula tulasnei) viser seg ved et hvitt belegg på bladene utoveri vekstsesongen. Angrep varierer med værforholdene fra år til år, og fra genotype til genotype. Kraftige angrep reduserer fotosyntesen, gir skjemmende utseende og går ut overprydverdien av høstfarger.
Andre forhold av betydning for bruk:
Trær av spisslønn blir sjelden eldre enn 150 år gamle. I parker og hager med mangelfull skjøtsel kan arten opptre ugrasaktig på grunn av stor frøproduksjon og potensial for rask spiring og tilvekst. Til tross for smal krone og spisse greinvinkler har ikke kultivaren vært utsatt for vind- eller snøbrekk.
Skjøtsel:
Trærne har fått oppbyggingsbeskjæring i planteskolen og trenger begrenset oppfølging, men bytrær kan ha behov for tynning av krona. Spisslønn bør ikke beskjæres ettervinter og vår. Da vil trærne blø kraftig. Det er bedre å utføre beskjæringen i juli til september, og trærne bør bare beskjæres slik at den naturlige kroneformen blir ivaretatt.
Risikovurdering:
Sør- og Østlandet utgjør nordgrensen for naturlig utbredelse av spisslønn i Europa. Videre nordoverlangs kysten, inkludert Trøndelag, regner en ikke arten for opprinnelig viltvoksende. I mildt kystklima vil arten ha gunstige forhold for blomstring og frøsetting. Individene er mer eller mindre funksjonelt enkjønnete og derfor avhengige av insektbestøving og nærhet til andre individer for å sette mye frø. Fruktene blir spredd med vind overrelativt korte avstander om høsten. Frøene har frøhvile som blir opphevet etter én vinters kjøling. Ettersom frøkimen har utviklet klorofyll allerede mens den ligger inne i frukten, kommer spiringen i gang svært tidlig om våren. Dette gjør at frøplanter kan etablere seg på steder som er svært skyggefulle utoveri vekstsesongen. Men slike steder vil utviklingen fram til et frøbærende tre gå seint. Arten har ingen mulighet for å spre seg vegetativt i naturen. Samlet sett er trolig faren for uønsket spredning moderat, men det kan være grunn til å være restriktiv med planting av spisslønn utenfor det naturlige utbredelsesområdet.
Postboks 4014 Ullevål Stadion
0806 Oslo
