Acer platanoides KORSA® E ( fk Ås)

Spesielle kvaliteter:

Spisslønn blir høye parktrær med omfangsrik krone. Trærne har verdifulle prydegenskaper i blomstringen på naken kvist om våren, og kultivaren gir avkom med gode, rødoransje høstfarger.

Botanisk beskrivelse:

Lønneslekta (Acer) tilhører såpebærfamilien Sapindaceae, men var tidligere regnet til Aceraceae, som bare hadde to slekter. Slekta omfatter om lag 150 arter av løvfellende eller sjelden alltidgrønne, særbo eller hannlig flerbo trær og er i den nordlige tempererte sonen. Arten A. platanoides L. hører til seksjon Platanoidea, som blant annet er karakterisert ved å ha melkesaft i bladskaftene. Den blir et opptil 30 m Høye trær med stor, avrundet krone.

Stammebarken er mørk grå og etter hvert furet og med langsgående sprekker. Kvisten er grå til brun og snau. Margen er tett og kantet til rund. Blader og knopper sitter motstilt. Endeknoppen er tydelig større enn sideknoppene. Vinterknoppene er snaue eller med korte, randhårete, brunrøde til grønnlige skjell. Bladarrene er ofte (bredt) V-formet og sammenstøtende eller forbundet med en stripe. Øreblader mangler. Bladskaftene er 6-20 cm lange og inneholder melkesaft. Bladene er håndnervet. Godt utviklede blader er 10-20 cm brede og har 5-7 lapper. Lappene er tilspisset og har uregelmessige, grove tenner. Bladene er skinnende grønne, og på under siden finnes dunhår i nervevinklene mens bladene er unge. Om høsten får bladene gul til rød farge. Den utvalgte frøkilden er et tre med vakker, rødoransje høstfarge.

Middeldato for begynnende blomstring i Ås er første uke i. mai, men den kan variere fra omkring 20. april til 20. mai. Blomstene sitter i endestilte halvskjermer som viser seg omtrent samtidig med knoppsprett, men før bladene folder seg ut. Halvskjermene peker oppoverog inneholder mange gule blomster som er under 1 cm brede. Blomstene er radiærsymmetriske og én- eller tilsynelatende tokjønnet, men som oftest fysiologisk énkjønnet. De er tilpasset insektbestøving. Blomstene har 4-5 vanligvis frie begerblader, 4-5(-6) frie kronblader, 4-12, oftest 8 pollenblader, en nektarskive, samt to arr. Fruktene er botanisk sett nøtter som sitter to og to sammen og kalles doble samaraer. De to fruktene faller fra hverandre ved modning og er tilpasset vindspredning. Fruktene er hengende, 3-6 cm lange, og de to fruktryggene danner 150-180 graders vinkel. Hver samara inneholder ett frø. Frøene er flattrykte, og innholdet er dominert av to grønne, sammenfoldete frøblader og en kimrot.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Europa til Ural og i Vest-Asia til Turkestan og Afghanistan. Den er naturalisert i Nord-Amerika. Her i landet er arten vanlig i edelløvskog på Sør- og Østlandet. Den forekommer plantet og naturalisert langs kysten til Nordland.

Vokseplass:

I naturen finner vi ofte spisslønn i tørr skog og urer, gjerne på steder med varmt lokalklima. Arten tåler kalkrik jord.

Bruksområde:

Arten egner seg som gate- og parktre og var tidligere ofte brukt som tuntre. Spisslønn blir imidlertid raskt for stor i vanlige privathager.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Spisslønn regnes som vinterherdig til sone 6 i innlandet og sone 5 langs kysten.

Skjøtsel:

Spisslønn bør ikke beskjæres ettervinter og vår. Da vil trærne blø kraftig. Det er bedre å utføre beskjæringen utpå sommeren, og da bør trærne bare skjæres forsiktig for ikke å ødelegge naturlig kroneform.

Sykdommer og skadedyr: Bladene får ofte svarte flekker, noe som skyldes angrep av soppen Rhytisma acerinum. Slike angrep har ingen eller liten betydning for plantenes helse og trivsel, men flekkene kan skjemme trærnes utseende. Angrep av spisslønnmjøldogg (Sawadaea tulasnei syn. Uncinula tulasnei) viser seg ved et hvitt belegg på bladene utoveri vekstsesongen. Angrep varierer med værforholdene fra år til år, og fra genotype til genotype. Kraftige angrep reduserer fotosyntesen, gir skjemmende utseende og går ut overprydverdien av høstfarger.

Opprinnelse:

Frøkilden er et tre som står på gården Korsegården i Ås kommune, Akershus. Treet er trolig plantet og av sørligere opphav. Avkom av treet var med i en samnordisk kartlegging av genressurser i regi av fagmiljøet ved NMBU på 1980-tallet. Prøvingen av 28 halvsøskenfamilier viste stor variasjon i spiring, etablering og ferdigvareprosent. Tre mortrær ga homogent, friskt avkom, og frøkilde Korsegården kom aller best ut. Frøkilden har ikke vært med i regional utprøving i offentlig regi.

Formerings- og produksjonsmåte:

Frøenes spireevne blir raskt redusert ved lagring under tørre forhold. De må kaldstratifiseres i om lag 12 uker for å spire. Ungplanter omsettes i kar. Trær blir vanligvis omsatt i kar eller med klump.

Innspill til vurdering av potensial for spredning:

Sør- og Østlandet utgjør nordgrensen for naturlig utbredelse av spisslønn i Europa. Videre nordoverlangs kysten, inkludert Trøndelag, regner en ikke arten for opprinnelig viltvoksende. I mildt kystklima vil arten ha gunstige forhold for blomstring og frøsetting. Individene er mer eller mindre funksjonelt enkjønnete og derfor avhengige av insektbestøving for å sette mye frø. Fruktene blir spredd med vind overrelativt korte avstander om høsten. Frøene har frøhvile som blir opphevet etter én vinters kjøling. Ettersom frøkimen har utviklet klorofyll allerede mens den ligger inne i frukten, kommer spiringen i gang svært tidlig om våren. Dette gjør at frøplanter kan etablere seg på steder som er svært skyggefulle utoveri vekstsesongen. Men slike steder vil utviklingen fram til et frøbærende tre gå seint. Arten har ingen mulighet for å spre seg vegetativt i naturen. Samlet sett er trolig faren for uønsket spredning til norsk natur moderat, men en bør være restriktiv med planting av spisslønn utenfor det naturlige utbredelsesområdet.

Andre forhold av betydning for bruk:

Trærne blir sjelden eldre enn 150 år gamle. I parker og hager med mangelfull skjøtsel kan arten opptre ugrasaktig på grunn av stor frøproduksjon og potensial for rask spiring og tilvekst.