Acer platanoides fk Pernilla E

Spesielle kvaliteter:

Spisslønn blir høye parktrær med omfangsrik, avrundet krone. Trærne har verdifulle prydegenskaper i blomstringen med gule blomster på naken kvist om våren, og frøkilden gir avkom med Høstfarger i oransje og rødt. Frøkilden PERNILLA er svensk seleksjon fra en isolert frøplantasje, hvor trærne er utvalgt gjennom et stort forsøk i eldre parkbestand hos SLU Ultuna i Sverige. Bakgrunnen for utvalget er at Acer platanoides fk PERNILLA E har svært gode egenskaper når det gjelder ensartethet og kroneform, i tillegg til god klimatilpasning og tilvekst. Viktige elementer for trær som skal trives i mange år i grøntanlegg.

Det er også et tre som i stor grad kan fylle tomrommet etter alm og ask i landsdeler hvor disse ikke lengre benyttes som følge av sykdomsangrep

Botanisk beskrivelse:

Lønneslekta (Ácer) tilhører såpebærfamilien Sapindáceae, men var tidligere regnet til Aceráceae, som bare hadde to slekter. Slekta omfatter om lag 150 arter av løvfellende eller sjelden alltidgrønne, særbo eller hannlig flerbo trær og er i den nordlige tempererte sonen. Arten Á. platanoídes L. hører til seksjon Platanoídea, som blant annet er karakterisert ved å ha melkesaft i bladskaftene. Den blir et opptil 30 m Høye trær med stor, avrundet krone.

Stammebarken er mørkegrå og etter hvert furet og med langsgående sprekker. Kvisten er grå til brun og uten behåring. Margen er tett og kantet til rund. Skuddveksten er monopodial. Blader og knopper sitter motstilt. Endeknoppen er tydelig større enn sideknoppene. Vinterknoppene er uten behåring eller med korte randhår på brunrøde til grønnlige skjell. Bladarrene er ofte (bredt) V-formete og sammenstøtende eller forbundet med en stripe. Øreblader mangler. Bladskaftene er 6-20 cm lange og inneholder melkesaft. Bladene er håndnervet. Godt utviklede blader er 10-20 cm brede og har fem til sju lapper. Lappene er tilspissete og har uregelmessige, grove tenner. Bladene er skinnende grønne, og på under siden finnes dunhår i nervevinklene mens bladene er unge. Om høsten får bladene gul, oransje til rød farge.

Middeldato for begynnende blomstring i Ås er første uke i mai, men den kan variere fra omkring 20. april til 20. mai. Blomstene sitter i endestilte halvskjermer som viser seg omtrent samtidig med knoppsprett, men før bladene folder seg ut. Halvskjermene peker oppoverog inneholder mange gule blomster som hver er under 1 cm brede. Blomstene er radiærsymmetriske og én- eller tilsynelatende tokjønnete, men som oftest fysiologisk énkjønnete. De er tilpasset insektbestøving og er en favoritt blant bier. Blomstene har fire eller fem vanligvis frie begerblader, fire til fem (seks) frie kronblader, fire til tolv, oftest åtte pollenblader, en nektarskive, samt to arr. Fruktene er botanisk sett nøtter som sitter to og to sammen og kalles doble samaraer. De to fruktene splittes fra hverandre ved modning og er tilpasset vindspredning. Fruktene er hengende, 3-6 cm lange, og de to fruktryggene danner 150-180 graders vinkel. Hver samara inneholder ett frø. Frøene er flattrykte, og innholdet er dominert av to grønne, sammenfoldete frøblader og en kimrot.

Formerings- og produksjonsmåte:

Frøkilden blir formert med frø. Frøenes spireevne blir raskt redusert ved lagring under tørre forhold. De må kaldstratifiseres i om lag 12 uker for å spire. Ungplanter blir produsert på friland eller i konteinere med luftbeskjæring av røttene. Mindre frilandsproduserte trær omsettes barrot, mens større trær (overso 14-16) må omsettes med klump, eller i konteinere med luftbeskjæring.

Høyde fullvokst (ca.): 16-20 m

Bredde fullvokst (ca.): 8-10 m

Planteavstand: 6-8 m i trerekke, mer enn 15 m som frittstående

År fullvokst (ca.): 40-50 år?

Proveniens/Herkomst: Frøkilden er en isolert frøplantasje i Uppsala-regionen i Sverige. Plantasjen består av 25 kloner. Disse er selektert fra to større populasjoner med opprinnelse henholdsvis i Stenshuvud i sørøstre Sverige og Sparreholm i Södermanland (området sør for Mälaren). Utvalgskriteriene ved valg av frøkilder og ved seinere seleksjon har til dels vært tidlig innvintring og sikker vinterherdighet, og dels vekstform med dominerende hovedstamme og stor krone.

Opprinnelse: Frøkilden er en videreutvikling av frøkilden Ultuna, som ble valgt ut i begynnelsen av 1990-tallet av Tomas Lagerström, som en del av Projekt Svenska Frökällor ved SLU/Ultuna.

Naturlig utbredelse: Arten finnes viltvoksende i Europa til Ural og i Vest-Asia til Turkestan og Afghanistan. Den er naturalisert i Nord-Amerika og blir der regnet som invaderende mange steder. Her i landet er arten vanlig i edelløvskog på Sør- og Østlandet. Den forekommer plantet og naturalisert langs kysten til Nordland.

Vinterherdighet og klimatilpassing: Spisslønn regnes som vinterherdig til sone 6 i innlandet og sone 5 langs kysten.

Kroneform og kronetetthet: Krona er eggformet til oval, og de høye bladene gir krona betydelig tetthet.

Stammetype: Planteskolene tilstreber én stamme. Frøkilden danner lett en gjennomgående stamme og er ensartet, noe som er fordelaktig under produksjon.

Blomsterfarge: Gul til gulgrønn

Blomstringstid: Tidlig i mai

Fruktfarge og -tid: Brun, seinhøst

Bruksområde: Arten egner seg som gate- og parktre og var tidligere ofte brukt som tuntre. Spisslønn er et vanlig treslag på gravplasser og i bymiljøer der det er plass til en omfangsrik krone. Trærne blir imidlertid raskt for høye i vanlige privathager.

Krav til vokseplass og jordkvalitet: I naturen finner vi ofte spisslønn i tørr skog og urer, gjerne på steder med varmt lokalklima. Arten tåler kalkrik jord, men ikke stor uttørking, stiv leirjord, komprimering eller steder med høyt grunnvann eller perioder med stående vann. Dyp planting må unngås. Spisslønn er lyselskende, men trives også der det er vandrende skygge.

Toleranse skygge: Moderat tolerant

Toleranse tørke: Moderat tolerant

Toleranse vann: Sensitiv

Toleranse salt:

Sykdommer og skadedyr: Bladene til spisslønn får ofte svarte flekker, noe som skyldes angrep av soppen Rhytisma acerinum. Slike angrep har ingen eller svært liten betydning for plantenes helse og trivsel, men flekkene kan skjemme trærnes utseende. Angrep av spisslønnmjøldogg (Sawadaea tulasnei syn. Uncinula tulasnei) viser seg ved et hvitt belegg på bladene utoveri vekstsesongen. Angrep varierer med værforholdene fra år til år, og fra genotype til genotype. Kraftige angrep reduserer fotosyntesen, gir skjemmende utseende og går ut overprydverdien av høstfarger.

Andre forhold av betydning for bruk: Trærne blir sjelden eldre enn 150 år gamle. I parker og hager med mangelfull skjøtsel kan arten opptre ugrasaktig på grunn av stor frøproduksjon og potensial for rask spiring og tilvekst.

Skjøtsel: Trær med so 16-18 har fått oppbyggingsbeskjæring i planteskolen og trenger begrenset oppfølging, men bytrær kan ha behov for tynning av krona fram til trærne har nådd so 20-25. Spisslønn bør ikke beskjæres ettervinter og vår. Da vil trærne blø kraftig. Det er bedre å utføre beskjæringen i juli til september, og trærne bør bare beskjæres slik at den naturlige kroneformen blir ivaretatt.

Risikovurdering:

Sør- og Østlandet utgjør nordgrensen for naturlig utbredelse av spisslønn i Europa. Videre nordoverlangs kysten, inkludert Trøndelag, regner man ikke arten for opprinnelig viltvoksende. I mildt kystklima vil arten ha gunstige forhold for blomstring og frøsetting. Individene er mer eller mindre funksjonelt enkjønnete og derfor avhengige av insektbestøving og nærhet til andre individer for å sette mye frø. Fruktene blir spredd med vind overrelativt korte avstander om høsten. Frøene har frøhvile som blir opphevet etter én vinters kjøling. Ettersom frøkimen har utviklet klorofyll allerede mens den ligger inne i frukten, kommer spiringen i gang svært tidlig om våren. Dette gjør at frøplanter kan etablere seg på steder som er svært skyggefulle utoveri vekstsesongen. Men slike steder vil utviklingen fram til et frøbærende tre gå seint. Arten har ingen mulighet for å spre seg vegetativt i naturen. Samlet sett er trolig faren for uønsket spredning moderat, men det kan være grunn til å være restriktiv med planting av spisslønn utenfor det naturlige utbredelsesområdet.