Syringa vulgaris ‘Mme Lemoine’

Sortsbeskrivelse

Sorten ‘Mme Lemoine’ blir en 3-4 m høy busk eller lite tre med slank, noe åpen vekst. Den har gulbrune kvister og hjerteformede glatte blader og frodig bladverk. Blomstene er store, hvite, doble og duftende, i tette topper i juni. Den mangler frukter.

Beskrivelse av arten

Syringa vulgaris er en 3–5 m høy, bred busk eller et lite tre med tett, grov vekst. Den har grener med gråbrun bark og glatte, gulbrune kvister med få korkporer (lenticeller), motsatte knopper og to endeknopper. Den har hjerteformede, helrandede, glatte, 5-12 cm lange blader, med lang spiss og som oftest hjerteformet grunn. Om høsten får den gulgrønne blader. Den får store, fiolette til hvite, sterkt duftende blomster i parvis endestilte topper i mai-juni, med mange små, rørformede blomster med utstående fliker. Frøkapslene er avlange med vingede frø.

Slektsnavnet Syringa stammer fra det greske ordet syrinx, som i antikken beskrev et rør, en pipe eller en fløyte, og som viste til plantens hule stengler. Syrin er brukt som materiale i fløyter. For eksempel består en panfløyte av 7 tynne rør. Artsnavnet vulgaris betyr vanlig. Det norske navnet kommer av plantens duftende blomster, i Sverige kalles arten syren, og i England brukes navnene Common Lilac og Lilac.

Vekst og klimasone

Syrin er en nøysom plante som vokser i mange slags jordtyper, men som trives best i godt drenert, kalkrik, næringsrik jord på solrike plasser. Den greier seg godt både i sandjord og i god leirjord. Halvskygge gir mindre blomstring, men den utvikles godt vegetativt. Årlig gjødsling gir bedre blomstring. Busken tilrås plantet til H4 i innlandet og H5 ved kysten.

Bruksområder

Busken plantes i buskgrupper og som frittstående tre. Planteavstand i gruppe bør være 3–6 m. Busken har et tett, fiberaktig rotsystem som gjør at den kan fungere som erosjonsvern på steder med ustabile masser. Den fremmer plante- og dyrelivet. Blant annet henter bier nektar og pollen fra planten.

Allergi- og giftfare

Syrin er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men duftende syrinblomster, særlig innendørs som avskårne, kan skape problemer for duftoverfølsomme personer. Men det frarådes ikke å dyrke syriner, selv i barnemiljøer. Imidlertid bør ikke duftende syriner plantes like ved sittebenker, lekeplasser og lignende steder. Plantesaften kan ved hudkontakt gi hudplager hos enkelte. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Syrin ‘Mme Lemoine’ bør beskjæres moderat. Siden syrin blomstrer på fjorårsskudd, bør skjæring skje like etter blomstring, før neste års blomsteranlegg dannes. Sørg for at villskudd som kommer nedenfor podestedet rives av helt inne ved sammen, for å unngå at vokser ut på nytt. Tørre frøstander skjemmer busken noe og bør fjernes. Rotskudd forekommer ikke, da denne er vevsformert.

Formering

Sorten podes eller mikroformeres (vevsplanter).