Hvitveis (Anemone nemorosa) er en av våre mest kjente og kjære vårblomster, som ofte danner store tepper i glissen løv- og barskog. Den er et tydelig vårtegn i store deler av Norge.
BeskrivelseHvitveis, også kalt kvitveis eller hvit anemone, er en flerårig urt i soleiefamilien (Ranunculaceae) og tilhører symreslekta (Anemone). Den blir vanligvis mellom 7 og 20 cm høy og vokser opp fra en horisontal jordstengel. Midt på stengelen sitter tre grønne blader som er trekoblede og omtrent 3–6 cm lange. Blomsten er 2–4 cm i diameter og består ofte av 6–8 kronbladlignende blomsterdekkblad, men antallet kan variere. Innsiden er typisk hvit, mens utsiden ofte har et svakt rosa eller lilla skjær. Det er heller ikke uvanlig med rosa toner også på innsiden, slik at blomsten kan fremstå som delvis rosa. Mot slutten av blomstens levetid er det vanlig at fargen endrer seg mer i retning rosa. Hvitveis er giftig, og plantesaften kan gi blemmer og sår ved hudkontakt.Vekst og klimaHvitveis sprer seg hovedsakelig gjennom horisontale jordstengler. Denne vekstformen gjør at den raskt kan danne tette bestander, og det er derfor man ofte ser store «matter» av hvitveis på skogbunnen. Under snøen om vinteren utnytter den både smeltevann og det lille lyset som slipper gjennom, slik at den kan blomstre tidlig – ofte lenge før trærne får blader og stenger for sollyset.Arten er utbredt i store deler av Europa, med unntak av de nordligste og sørligste områdene. Typiske voksesteder er moldjord i løv- og barskog, men den finnes også på enger og andre åpne områder. Den trives godt sammen med bregner blant annet.