Sorbus ulleungensis LEGEND®E

Spesielle kvaliteter:

Ulleungrogn LEGEND®E er et kraftigvoksende, middels stort tre med sterke, grove greiner og gjennomgående stamme. Kultivaren har friskt grønt bladverk med lysende høstfarger i rødt og oransje, hvite blomster i store halvskjermer og blanke, runde, rødoransje bærepler. Den blir regnet som en forbedring av S. ulleungénsis ‘Dodong’ på grunn av bedre kroneoppbygging og at den er mindre utsatt for skader av vårfrost.

Botanisk beskrivelse:

Asalslekta (Sórbus) tilhører underfamilien Maloídeae i rosefamilien (Rosáceae) og omfatter mer enn 100 arter av opptil 20 meter høye, løvfellende trær og busker på den nordlige halvkule. Underslekta Sórbus er kjennetegnet ved at bladene er ulikefinnet. Underslekta blir delt i to serier: Sórbus, som har gulrøde frukter, slik som vår viltvoksende rogn samt ulleungrogn, og Albocarmesínae, som har hvite til rosa eller karminrøde frukter. Trær av kultivaren blir trolig 8-10 meter høye. Krona er bygd opp av en gjennomgående stamme og grove sidegreiner med gode greinvinkler.

Årskvisten er rund og olivengrønn med lysebrune korkporer. Årsskuddene er grønne med rødlig skjær, og vinterknoppene store, klebrige og uten behåring. Øreblader mangler. Bladene sitter skruestilt. De er 20-25 cm lange, 12-15 cm brede og har 15 til 19 spisstannete småblader. Endesmåbladet er like stort som de øvrige. Småbladene er lansettformete, 6-8 cm lange og har usymmetrisk grunn. Bladoversiden er uten behåring og blankt grønn, mens undersiden er lyst mattgrønn. Kultivaren får svært vakre høstfarger i guloransje til røde nyanser. Høstfargingen varer i ti til 14 dager før bladene faller av.

Blomstringen kommer i månedsskiftet mai-juni. Blomstene sitter i store, forgreinete halvskjermer. Hver blomst er 4-5 mm bred, radiærsymmetrisk, har fem begerblader, fem hvite kronblader, 15-20 pollenblader, to til fem mer eller mindre sammenvokste fruktblader og to til fem grifler. De skinnende, rødoransje bæreplene er runde og sitter i store, hengende halvskjermer. I hvert av de to til fem frørommene finner vi ett eller to frø. Det er ikke kjent om kultivaren er utsatt for vekselbæring, slik som mange andre Sórbus. Fruktsettingen begynner allerede i ung alder, men den blir ikke rik før trærne er seks til åtte år gamle. Dersom ikke fugler spiser fruktene, kan de bli sittende på trærne i noen uker utover høsten.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivaren må formeres vegetativt ved mikroformering, stiklinger eller poding på vanlig rogn. Ungplanter og vanlige salgsstørrelser blir produsert i konteinere, mens større eksemplarer vokser på friland og blir omsatt som klumpplanter.

Høyde fullvokst (ca.): 8-10 m

Bredde fullvokst (ca.): 4-5 m

Planteavstand: 3-4 m i trerekke eller gruppe, 6-8 m som frittstående

År fullvokst (ca.): 15-20

Proveniens/Herkomst:

Ulleung-øyene i Sør-Korea.

Opprinnelse:

Kultivaren er et utvalg blant frøplanter spirt av frø samlet inn av Tor G. Nitzelius under Nordisk Arboretutvalgs ekspedisjon til Sør-Korea i 1976. Frøplantene ble i 1979 gitt til Tomas Lagerström ved SLU/Ultuna. Han har observert klonen i mange år og sammenliknet den med S. ulleungénsis ‘Dodong’ og andre kloner av arten. Kultivarens varemerkebeskyttede navn LEGEND viser til den posisjonen Nitzelius hadde som framtredende trespesialist. Kultivaren S. ulleungénsis ‘Erik’ er beskyttet av planteforedlerrett i EU. Det er knyttet royalty til oppformering, som bare må gjøres etter avtale med svenske E-planta ek. för.

Naturlig utbredelse:

Den nærstående arten korearogn finnes viltvoksende i Korea, Japan og på Sakhalin-halvøya. Det er ikke kjent om ulleungrogn forekommer andre steder enn på Ulleung-øyene i Sør-Korea.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Kultivaren stammer fra et område som ligger 600-900 moh. og vokser blant annet sammen med kamelia. Den avslutter imidlertid veksten tidlig i sesongen og har vist seg overraskende vinterherdig. Ulleungrogn blir regnet som en kontinental art. Det betyr at knoppene bryter nokså tidlig om våren og at knopper og kambium kan være utsatt for vårfrostskader, men plantene tar sjelden varig skade. Kultivaren regnes som sikrere med hensyn til overvintring enn forløperen S. ulleungénsis ‘Dodong’ på grunn av åtte til ti dager seinere knoppbyting om våren. Klimasone: H5.

Kroneform og kronetetthet:

Krona er kjegle- til eggformet med gode greinvinkler og nokså åpen vekst.

Stammetype: Trærne er vanligvis enstammete, men de kan også formes som flerstammete.

Blomsterfarge: Hvit

Blomstringstid: Månedsskiftet mai-juni

Tidlig sommer: Tidlig juni til tidlig juli

Fruktfarge og -tid: Rødoransje, sein høst

Bruksområde: Kultivaren egner seg som hage- eller parktre. Der det ikke kreves høy stamme, kan den også brukes som gate- eller torgtre.

Krav til vokseplass og jordkvalitet:

Kultivaren setter små krav til vokseplassen, men trærne bør få en solrik plass for å blomstre rikt og utvikle sterke høstfarger. Vi bør unngå lokalklima som innebærer rask knoppbryting om våren. Ulleungrogn ’Erik’ skal være svært robust i vind.

Toleranse skygge: (Mod. Sensitiv)

Toleranse tørke: (Moderat tolerant)

Toleranse vann: (Mod. Sensitiv)

Toleranse salt: (Luft (kyst), saltsprut (vei), røtter)

Sykdommer og skadedyr: Alle slekter og arter i underfamilien Maloídeae er mottakelige for bakteriesykdommen pærebrann (Erwinia amylowora). Derfor er det restriksjoner ved innførsel av planter fra land der denne bakteriesykdommen er påvist. Det betyr i praksis at vi bør formere og produsere plantene selv her i landet. Ulleungrogn skal være mer utsatt for gnagerskader fra hare og kanin enn andre rogneslag under oppal.

Andre forhold av betydning for bruk:

Stammen bør beskyttes mot gnagere.

Skjøtsel:

Alle rogn- og asalarter tåler beskjæring og kroneforming godt, men behovet ser ikke ut til å være stort hos denne kultivaren, som er en forbedring sammenliknet med S. ulleungénsis ‘Dodong’. Sórbus-artene er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være særlig påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse bra igjen.

Utfyllende info om risikokategori: Den nærstående arten korearogn (S. commíxta) er vurdert med ingen kjent risiko.