Betula pendula fk Sanderud E

Spesielle kvaliteter:

Arten er et vanlig plantet tre langs veier, i parker og på tun. Særlig individer med svært hengende sidegreiner er attraktive. Frøkilden representerer en bestand av hengebjørk fra Skogfrøverkets frøplantasje Sanderud.

Botanisk beskrivelse:

Bjørkeslekta (Betula) tilhører bjørkefamilien (Betulaceae) og omfatter om lag 60 arter av sambo, løvfellende trær og er fra tempererte og arktiske deler av den nordlige halvkule. Trærne kan bli 15-25 m høye og har en åpen, slank krone. Greinene hos større trær vokser skrått oppover, mens smågreinene er hengende. Hos unge trær er greinene opprette og barken mørk, men den blir i løpet av noen år erstattet med hvit ytterbark som etter hvert løsner i tynne, papiraktige flak.

Stammebarken hos voksne trær har vannrette, brede, svarte striper. Barken nederst på stammen hos gamle trær sprekker opp og blir mørkgrå. Unge kvister er vanligvis hengende, svært tynne og med mange, som regel lyse, harpiksvorter. Disse er særlig tydelige hos unge planter. Vinterknoppene er 3-7 mm lange og ofte kortskaftet. Bladene er 3-7 cm lange, bredt eggformet eller rombiske, med tverr eller kileformet bladgrunn og utdratt spiss. Bladoverflaten er snau, og bladranden er spisst dobbelt sagtannet. Unge blader er klebrige. Bladskaftet er 1-2 cm, om lag halvparten så langt som bladplaten. Bladene får gul høstfarge.

Blomstene sitter i rakler og er tilpasset vindpollinering. Hannraklene er slanke, sylindriske, hengende og større enn hunnraklene. De blir dannet om høsten og overvintrer før de blomstrer omtrent samtidig med løvsprett påfølgende vår. Hunnraklene sitter endestilt på korte skudd som bryter fra sideknopper om våren. De er kortere og stivere enn hannraklene, og under blomstringen er de opprette. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 12. mai, om lag fire dager etter løvsprett, men kan begynne allerede siste uke i april. Under blomstring er hannraklene 3-6 cm lange og hengende, mens hunnraklene er opprette innenfor en krans av nyutviklede blader. Etter bestøving strekker hunnraklene seg og blir 1,5-3,5 cm lange og hengende. Det er vanligvis tre blomster innenfor hvert rakleskjell. Hunnblomstenes rakleskjell er 3-lappet, og ved hvert av rakleskjellene finnes som regel tre frukter. Hver frukt er en 1-3 mm lang nøtt med to hinneaktige vinger. Fruktvingene er 2-3 ganger så brede som nøtta. Frukter og rakleskjell faller fra hverandre ved modning utoverseinsommer og høst, men modne hunnrakler kan også henge på utovervinteren og fram mot våren. Frøene blir spredd med vind eller vann.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Europa og Marokko, og østovertil Lilleasia og Ural. Her i landet er den vanlig i lavlandet nord til Saltdalen i Nordland, men den mangler langs kysten vestpå. Det finnes spredte bestand helt til Pasvikdalen og opp til 900 moh. i Sør-Norge. Arten er nokså variabel, og her i landet finner vi både hovedtypen B. pendula var. pendula og den nordlige B. pendula var. lapponica, som særlig vokser på skrinne furumoer i Pasvik og muligens i Nord-Østerdalen. Denne skiller seg ut ved å ha lysere og glattere bark, større blader og større frukter enn hovedtypen. B. pendula f. carelica kalles valbjørk. Den danner spesielle mønstre i veden («masur») og brukes til knivskaft, paneler og møbler.

Vokseplass:

Vi finner oftest hengebjørk i tørr skog, ved berg og i urer. Arten trives best der lokalklimaet er varmt. Bjørk er typiske pionérplanter. De er lyselskende, rasktvoksende og tåler næringsfattig jord. B. pendula trives best under lune forhold og er lite tolerant overfor dårlig drenering. Trærne har et grunt og vidt rotsystem. De er storforbrukere av vann og egner seg dårlig som nabo for andre planteslag.

Bruksområde:

Stammedannende bjørk er svært populære i grøntanlegg. Prydverdien ligger i grasiøs vekstform, friskt grønt bladverk om våren, god høstfarge og dekorativ, avflaknende hvit bark. Hengebjørk egner seg som frittstående tre, men trærne kan også plantes flere sammen i alleer, rekker eller grupper.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Innen bjørk finner vi noen av de mest vinterherdige treslagene vi kjenner. Stedegne trær er godt tilpasset lokale vokseforhold, fordi trærne har daglengdestyrt vekstavslutning på ettersommeren. Arten regnes som herdig til sone 7, men valg av egnet frøkilde er viktig.

Skjøtsel:

Plantene bør ikke beskjæres om våren, ettersom rottrykket er stort og trærne vil blø mye. Tilbakeskjæring av tykke greiner eller stammer fører sjelden til særlig bryting av nye skudd. Sårovergroingen er sein, og sårene blir lett inngangsport for råtesopper. Dersom bjørketrær blir for høye der de står, vil som regel den beste løsningen være å felle trærne og heller plante nye trær, framfor å gjennomføre en kraftig beskjæring. Hengebjørk bør følgelig ikke plantes der det kan bli nødvendig med høye inngrep i krona. Eventuell mindre omfattende beskjæring av bjørk bør utføres i løpet av sommeren. Omplanting av bjørketrær har størst sjanse for å lykkes under løvsprett om våren.

Sykdommer og skadedyr:

En rekke arter av insekter og midder finner næring og skjul i bjørketrær, men få av disse har særlig betydning for trærnes utvikling. Bjørkerustsoppen (Melampsoridium betulinum) kan redusere tilvekst og utvikling, også i planteskolen.

Opprinnelse:

Frøkilden Sanderud er høstet fra en bestand utvalgt fra to felt i frøplantasjen på Sanderud.

Formerings- og produksjonsmåte:

Frøkilden blir formert med frø, som krever enten kortvarig kjøling eller rødt lys for å være i stand til å spire. Stiklingsformering er mulig, men svært lite brukt i praksis. Ungplanter omsettes som barrotplanter eller i kar. Trær blir vanligvis omsatt i kar eller med klump.

Innspill til vurdering av potensial for spredning:

Bjørk er en vindbestøver og vil lett krysse seg med annen bjørk på stedet. Hvert tre produserer høye mengder frø.

Andre forhold av betydning for bruk:

Bjørketrær blir sjelden særlig mer enn 100-150 år gamle. De høye mengdene frø fra eldre bjørketrær vil lett spire på jord som er uten vegetasjon. Trærne kan dermed gi opphav til mye ugras på sine steder. Bjørkepollen er den viktigste årsaken til pollenallergi om våren. Blomstringen kan være syklisk, og pollenproduksjonen blir dermed særlig stor enkelte år.