Hovedårsaken er, at det er området man skal beplante som er premissgivende for om en plante kan utgjøre en risiko, ikke hvilken kategori den står i. Dette er elementer som er utenfor  Plantinors kontroll, og  regelverket sier derfor at det er den profesjonelle aktøren som er ansvarlig for utsettelsen som skal gjøre miljørisikovurderingen.

En miljørisikovurdering er en helhetlig vurdering, hvor teksten i Artsdatabankens risikovurderinger i noen tilfeller (ikke alltid), kan være til hjelp for å få mer kunnskap om hvilke naturtyper en plante foretrekker, hvordan den sprer seg og hvilken økologisk risiko som er forbundet med planten.

Andre årsaker til at du ikke finner risikokategoriene hos oss er:

• Over tid er Artsdatabankens risikovurderinger svært uforutsigbare. Gjeldende vurderingsmetode vil i stor grad avgjøre hvilken risikokategori en plante ender opp i. Så langt har metoden blitt endret og justert for hver gang en ny liste har kommet ut. Eksempelvis fører det til at Amelanchier alnifolia har endret kategori fra SE, til LO til SE igjen, kun avhengig av hvilken utgave som foreligger. Det er også viktig å være klar over at mange planter som ikke er forbundet med noen som helst risiko, likevel ender opp i kategorien potensielt høy risiko, kun fordi metoden sorterer dem der. Dette gjør det ekstra viktig å behandle denne kategori med omhu.
• Dessverre tror mange at den risikokategori som en art ender opp i, forteller noe om artens spredningsevne. Slik er det ikke. Det hensyntas ikke om en plante sprer seg svært villig med egenspredning eller kun via hageutkast. Det finnes flere eksempler på arter med stor vilje til egenspredning som ender i lave kategorier, mens de som kun sprer seg med hageutkast ender i de høye. Artsdatabankens risikovurderinger gjenspeiler ikke virkeligheten her og nå, men er en modell. Modellen avgrenser utviklingen i en prediksjon 50 år fremover i tid, samtidig som oppdateringene forholder seg til endringer i et 5 års perspektiv bakover i tid (fra en liste til den neste). I hvilken grad dette er vellykket skal vi ikke gå inn på her, men dette er blant annet årsaken til at eksempelvis Thuja i 2012 ble vurdert til lav risiko fordi man antok at eventuelle effekter ikke ville forekomme i en 50 års periode. Og hvor man i 2018 fremdeles vurderte den til lav risiko til tross for at man så en sterk økning i potensiell egenspredning de kommende 50 år. Det begrunnes med at man fremdeles vurderte at effekten neppe vil bli tydelig på mange hundre år.
•  Risikokategoriene kan altså ikke brukes som fasit eller sjekkliste, og være styrende for plantevalg. Da vil man gjøre mange feil. Målet med Fremmedartslisten er dessuten kun å vurdere de negative effektene for det biologisk mangfoldet. Det er dette Artsdatabanken har som mandat. Positive effekter eller nytteeffekter for samfunnet vurderes ikke opp mot de potensielt negative. Kategoriene gir derfor et svært unyansert, og i mange tilfeller feilaktig helhetlig bilde av virkeligheten og den spredning vi tror at vi bruker kategoriene til å vurdere. Dette ønsker vi ikke å bidra til.

Informasjon om hvilken risikokategori en art har blitt vurdert til, kan enkelt søkes opp på  Artsdatabankens nettside. Men, bruk informasjonen nyansert og ikke minst; les teksten som tilhører kategoriseringen. Uten teksten har du ikke tilstrekkelig informasjon!
Artsdatabankens metode for risikovurdering er kun én av flere internasjonale metoder. I motsetning til hvordan rødlisteartene vurderes, så finnes det ikke en internasjonalt anerkjent metode for å vurdere fremmede arter. I Tyskland og Østerrike brukes German-Austrian Black List Information System, i Belgia brukes Harmonia+ og i Storbritannia benyttes UK-scape. IPPS har laget sin metode som heter EICAT for horisontskanning og EU har laget sin egen forbudsliste.

For den som ønsker å grave seg ned i kunnskapen er det bare å ta for seg. Artsdatabanken informerer dessverre ikke om alle disse viktige elementene, noe som vanskeliggjør arbeidet for planleggere av grøntanlegg.
Grøntanleggsplanter er noe av det mest kompliserte man kan vurdere og regulere, ettersom dette er organismer som kan utgjøre både nytte og skade for det biologiske mangfoldet. Det spørs hvor man planter og hvor plantene ender opp.
I et bymiljø vil det finnes  andre viktige hensyn, utover det biologiske mangfoldet. Vegetasjonen skal fungere etter hensikt og ikke minst overleve i sine forhold i krevende bymiljøer. Her finnes det ikke noen lettvint fasit, noe Forskrift om fremmede organismer også erkjenner, ved at den gir oss så lite fasitsvar.
Forskrift om fremmede organismer pålegger oss å gjøre vurderinger, tenke igjennom våre valg og gjøre så godt vi kan. Intet mer, intet mindre.

Plantinor forholder seg til dette og oppfordrer alle til å følge regelverket, ikke Fremmedartslistens risikokategorier. Kategoriene skal brukes til formålet de er ment for, og da krever det også tilstrekkelig kunnskap til å kunne tolke tilhørende tekster riktig.